Wikipedia

Design for alle

Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Universell utforming. (Diskusjon).

Design for alle (DfA) (eller universell utforming som det også kalles) er utforming av produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle, i et størst mulig omfang, uten behov for tilpasning eller spesialdesign.[1] «Å designe produkter, tjenester og omgivelser slik at så mange som mulig kan bruke dem, uansett alder, fysiske kjennetegn (for eksempel høyde, syns- og hørselsevner eller mobilitet av armen)».[2] «Design for alle i informasjonssamfunnet er en bevisst og systematisk innsats for å ta i bruk prinsipper, metoder og verktøy på en proaktiv måte for å utvikle produkter og tjenester innenfor informasjonsteknolgi og telekommunikasjon, som er tilgjengelig og kan brukes av alle borgere, og på den måten unngå behovet for etterfølgende tilpasninger eller spesialdesign» (Stephanidis et al., 2001).[3]

Design for alle innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi må ikke oppfattes som et forsøk på å fremme én løsning for alle, men som en brukersentrert tilnærmingsmåte til å utvikle produkter som automatisk inkluderer omfanget av menneskelige egenskaper, ferdigheter, krav og preferanser. Som et resultat av dette, er ikke resultatet av designprosessen et enkeltstående design, men et designrom fullt av passende alternativer, sammen med en logisk begrunnelse for hvert alternativ, det vil si det som kjennetegner den bestemte bruker- og brukssammenheng som hvert alternativ er utviklet for.

Beslektede begrep rediger

Hjelpemidler, (universell) tilgjengelighet, universell utforming og inkluderende design blir sett på som beslektede begrep som understøtter inkludering.

Tradisjonelt har man løst tilgjengelighetsproblemer ved hjelp av tilpasninger, og bruk av hjelpemiddelprodukter har vært en teknisk tilnærmingsmåte for å oppnå tilpasninger.

Universell tilgjengelighet har en åpenbar tilknytning til feltet funksjonshemming, og handler om å gi mennesker tilgang. Universell tilgang medfører tilgjengelighet og brukervennlighet i informasjons- og kommunikasjonsteknologier for alle – når som helst og hvor som helst – og at de inkluderes i en hvilken som helst livskontekst. Målet er å sikre lik tilgang og aktiv deltagelse for potensielt sett alle mennesker i nåværende og framtidige datastyrte menneskelige aktiviteter. Dette skal gjøres ved å utvikle universelt tilgjengelige og brukervennlige produkter og tjenester, og passende supporttjenester i omgivelsene. Disse produktene og tjenestene må kunne tilpasses individuelle brukerkrav i forskjellige brukssammenhenger, uavhengig av sted, maskin eller styresystem. Derfor er tilnærmingsmåten til å sikre adgang til utstyr og tjenester generalisert i et forsøk på å gi tilgang til informasjonssamfunnet som sådan. Borgere antas å bo i omgivelser som inneholder intelligente objekter, hvor oppgavene som skal utføres og måten disse skal utføres på, er fullstendig omdefinert. Dette omfatter en kombinasjon av aktiviteter for å få tilgang til informasjon, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene. Borgere må ha muligheten til å utføre disse aktivitetene på en enkel og behagelig måte.

Design for alle har primært blitt introdusert i menneske–maskin-interaksjon med det formål å tjene et variert utvalg brukere, noe som vil si å henvende seg til brukernes mangfold. Tankegangen er at siden brukere er forskjellige og med forskjellige krav til tilgjengelighet og brukervennlighet, må alle tas hensyn til i en brukersentrert designprosess. Men de intelligente og mer avanserte brukergrensesnittene som er på vei, må ulikhetene sees fra andre vinkler. For det første skjer ikke samhandlingen med datamaskiner og terminaler, men med omgivelsene og objekter i omgivelsene. Derfor er det nødvendig å se på en lang rekke samhandlingsparadigmer, metaforer, medier og modaliteter. Når det skjer, trenger ikke brukere/borgere å forholde seg til oppgaver bestemt av applikasjonen som skal brukes, men med mål som skal oppnås i hverdagen, mål som vil være forskjellige i ulike omgivelser og for ulike brukere. I tillegg kan målene være komplekse, ikke bare fordi man må forutse en sammenslåing av funksjoner for informasjonstilgang, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene, men fordi de kan omfatte grupper av brukere. Dessuten må det samme målet kunne nås i mange forskjellige brukssammenhenger. Dette gir en idé om hvor komplekse de aktuelle problemene er, begrensningen til de klassiske tilgjengelighetsbegrepene og behovet for nyskapende tilnærmingsmåter.

Fordeler og utfordringer rediger

Europakommisjonen sin meddelelse om e-tilgjengelighet[4] identifiserte flere praktiske utfordringer, i tillegg til problemer av markedsmessig, juridisk og politisk karakter som må løses for å forbedre e-tilgjengelighet og e-Inclusion (digital inkludering) i Europa. Det ble også utarbeidet en trepunkts strategi, basert på:

  • Tilgjengelighetskrav i forbindelse med offentlige innkjøp
  • Tilgjengelighetssertifisering
  • Bedre bruk av nåværende lovgivning

I den forbindelse må blant annet ta høyde for følgende utfordringer:

  • Innføringen av spesifikke lover som utfyller og forbedrer eksisterende lovgivning
  • Informere og motivere bransjen
  • Effektiv benchmarking (ytelsesvurdering)
  • Sørge for en harmonisert standardisering
  • Opprette en utdannelse for Design for alle
  • Ta fatt på framtidige forskningsaktiviteter

For en grundig diskusjon om utfordringene og fordelene ved Design for alle innenfor dagens IKT, anbefales EdeAN rapport (2005)[5] og rapporten «Report on the impact of technological developments on eAccessibility»[6] utarbeidet av prosjektet DfA@eInclusion.[7]

Bakgrunn for lover og forskrifter rediger

Den gjeldende politiske kontekst for tilgjengelighet i informasjonssamfunnet i Europa er i2010-initiativet.[8] «i2010 – A European Information Society for growth and employment»-initiativet ble satt i gang av EU-kommisjonen som en ramme for å håndtere de viktigste utfordringene og utviklingene i informasjonssamfunnet og mediesektorene fram til 2010. Det fremmer en åpen og konkurransepreget digital økonomi og vektlegger IKT som en drivkraft for inkludering og livskvalitet. Initiativet inneholder en rekke EU-politiske verktøy som skal fremme utviklingen av den digitale økonomien, for eksempel regulerende instrumenter, forskning og samarbeid med interessenter.

Likhet og antidiskriminering rediger

Målet til EUs strategi for personer med nedsatt funksjonsevne er et samfunn som er åpent og tilgjengelig for alle. Barrierene må identifiseres og fjernes. EUs strategi for funksjonshemmende består av tre fokusområder: Samarbeid mellom EU-kommisjonen og medlemslandene, full deltakelse av mennesker med funksjonshemminger og inkludering av funksjonshemming i utarbeidelsen av lover. Antidiskriminering er også et av de generelle prinsippene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter[9], vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 og fremlagt for ratifisering 30. mars 2007.

Telekommunikasjon og informasjonssamfunnet rediger

Europa har en langvarig tradisjon for lovgivning på telekommunikasjonsområdet. I 2002 vedtok EU en ny lovramme for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Denne dekket alle former for fast og trådløs telefoni, dataoverføring og kringkasting. Fra et Design for alle-perspektiv er de viktigste EU-direktivene rammedirektivet om en felles rammebestemmelse for regulering[10] og direktivet om forsyningsplikt og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester[11] (Universal Service Directive).

Offentlige innkjøp rediger

Offentlig innkjøp er en viktig økonomisk faktor og et viktig verktøy for å fremme tilgjengelighet. Lovpakken om direktiver for offentlige innkjøp, som ble godkjent av Europaparlamentet og EUs ministerråd i 2004, vil forenkle og modernisere innkjøpsprosessene. De nye direktivene gjør det mulig å ta hensyn til tilgjengelighetsbehov ved flere trinn i en innkjøpsprosess. Det er åpenbart at det er mest praktisk å henvise til standarder ved utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner. Det er allerede mange CEN, ETSI- og ITU-standarder som kan brukes til dette formålet, og mange kilder som kan være nyttige i praksis. På samme måte har retningslinjer som for eksempel WAI-retningslinjene og nasjonale retningslinjer, blitt brukt. I fremtiden vil det bli enklere å finne passende standarder. EU-kommisjonen har gitt mandat M/376[12] til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI, slik at disse organisasjonene kan finne en løsning til vurdering av felles krav og overholdelse.

Opphavsrett rediger

Ikke alle produkter er tilgjengelige for personer med funksjonshemminger. Når det produseres lydbøker og enkelte andre tilgjengelige verker, skapes en ekstra kopi. I dette tilfellet kan opphavsrett være et problem. På en annen side er opphavsrett en viktig del i opprettholdelsen av et kreativt samfunn. Denne interessekonflikten må på en eller annen måte løses for å sikre at informasjonssamfunnet blir et samfunn som alle kan delta i. Det finnes både internasjonal og europeisk lovgivning på dette feltet. Formålet til direktivet om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og tilhørende rettigheter i informasjonssamfunnet[13], er å tilpasse lovgivningen om opphavsrett og relaterte rettigheter slik at den gjenspeiler den teknologiske utviklingen og overfører de viktigste internasjonale forpliktelsene til fellesskapslovgivningen. Disse er forpliktelser som ble stadfestet i de to traktatene om opphavsrett og relaterte rettigheter, vedtatt innenfor rammene av World Intellectual Property Organisation (WIPO)[14] i desember 1996.

Beskyttelse av privatlivet rediger

Forbindelsen mellom design og privatliv er ikke nødvendigvis åpenbar. Moderne teknologi, som er et resultat av design, kan samle inn betydelige mengder personlig informasjon. Brukeren har interesse av at informasjonen er korrekt og at den blir brukt på riktig måte. Det er mulig at personen vil holde noe hemmelig, men samtidig ha tilgang til informasjonen som er blitt samlet inn. Med andre ord er beskyttelse av privatlivet ønskelig. I 1995 vedtok EU et direktiv om behandling av personlig informasjon.[15] Dette direktivet fastsetter grunnleggende prinsipper for innsamling, oppbevaring og bruk av personlig informasjon, prinsipper som må respekteres av regjeringer, bedrifter og alle andre organisasjoner eller enkeltpersoner som skal behandle persondata.

Relevante retningslinjer og standarder rediger

I USA, Australia, Japan og EU vedtas flere og flere lover som krever at offentlige virksomheter og bedrifter forsikrer seg om at produktene og tjenestene de leverer, er tilgjengelig og kan brukes av andre enn «standardbrukere», for eksempel eldre mennesker og personer med funksjonsnedsettelser. Da det ikke hadde vært lurt å skrive ned tekniske – og dermed tidsbundne – krav i lovene, refererer lovtekstene fortrinnsvis til (internasjonale) standarder.

Standardisering: generell oversikt rediger

Standardisering betyr svært generelt å produsere en «standard» (engelsk: standard; fransk: norme, standard; tysk: Norm; spansk: norma), og er en frivillig handling som tidligere nesten kun ble utført av handelspartnere som mente at standardisering ville føre til en lettere utveksling av produkter og varer. Dette betydde ofte at overholdelse av standardene også var frivillig og utløst av en forventet handelsfordel. Forbrukerrepresentanter deltok i svært begrenset grad i standardisering. På den annen side henviser flere og flere lover i mange land til kravet om godtakelse av en rekke standarder (for eksempel om sikkerhet eller økologiske aspekter). Sluttresultatet av behovet for standarder betyr at mange standardiseringsinitiativer i dag subsidieres av offentlige organisasjoner. I Europa støttes mange initiativer direkte eller indirekte av EU-kommisjonen. Mange retningslinjer har også blitt utviklet av interessegrupper.

Den nyeste utviklingen innenfor DfA-relatert standardisering (formelle standarder) rediger

Helt siden DfA-standardisering uttrykkelig ble nevnt i EUs handlingsplaner eEurope2002[16] og i2010[17], har flere nye aktiviteter blitt satt i gang. Det kan skilles mellom fire nye strategier:

  • Opprettingen av koordinerende arbeidsgrupper og organisasjoner
  • Demokratiseringen av selve standardiseringsprosessene
  • Den økende betydningen til ikke-formelle standardiseringsorganisasjoner
  • Opprettingen av standardiseringsrelaterte diskusjonsfora som er åpne for ikke-spesialister

DfA i IKT-relaterte standarder rediger

  • ETSI EG 202 116 V1.2.2 (2009–03)

ETSI Guide Human Factors (HF); Guidelines for ICT products and services; «Design for All».[18]

  • Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0

Web Content Accessibility Guidelines 2.0[19] dekker en lang rekke anbefalinger for hvordan man gjør webinnhold mer tilgjengelig. Ved å følge disse anbefalingene vil innhold bli tilgjengelig for en større gruppe mennesker med funksjonsnedsettelser, inkludert blinde, svaksynte, døve, hørselshemmede og personer med lærevansker, kognitive begrensninger, bevegelseshandikapp, talevansker, fotosensitivitet eller en kombinasjon av disse. Hvis disse retningslinjene følges, vil webinnholdet ofte bli mer brukervennlig for alle brukere.

Bruksområder rediger

Bruksområdene for Design for alle innenfor IKT omfatter i praksis alle områder som har med informasjons- og kommunikasjonsteknologier å gjøre.

Betydningen av bruksområdene gjenspeiler deres rolle i opprettingen av et sammenhengende og sosialt akseptabelt informasjonssamfunn, men gjenspeiler også påvirkningen av mange menneskelige aktiviteter. De kritiske bruksområdene for Design for alle kan oppsummeres på følgende måte:

  • Livslang læring
  • Offentlige informasjonssystemer, terminaler og informasjonsteknologi (for eksempel informasjonskiosker og smarthus)
  • Transaksjonstjenester (for eksempel banktjenester)
  • Programvare og tjenester for elektronisk handel
  • Sosiale tjenester for borgere (for eksempel administrasjon, aldershjem, offentlig transport, helse og omsorg)
  • Verktøy til forbedring av informasjonstjenester (for eksempel innsamling, lagring, gjenfinning og utveksling av brukererfaringer og synspunkter)
  • Sikkerhet

Rapporten «Toward an Information Society for All: An International R&D Agenda» (1998)[20] ble publisert av det internasjonale vitenskapelige forumet «Towards an Information Society for All»(ISF-IS4ALL)[21], og diskuterer betydningen av disse bruksområdene:

 

Livslang læring er et kritisk område hvor hovedvekten bør legges i fremtidens kunnskapssamfunn. Dette innebærer en kontinuerlig deltagelse i anskaffelsen av kunnskap og ferdigheter for å forenkle og opprettholde lik deltagelse i informasjonssamfunnet. Nye teknologier kan komme til å spille en katalysatorrolle, da de kan tilby nye utdanningsformer og –strukturer, slik at læring blir en uskillelig del av livslange menneskelige aktiviteter innenfor kunnskapsintensive læringsmiljøer og sosial samhandling mellom grupper av mennesker.

Et annet viktig bruksområde, og et kritisk mål på kort sikt, er utviklingen av generelle offentlige informasjonssystemer, terminaler og lignende (f.eks. informasjonskiosker hvor man kan få tilgang til informasjonstjenester). Det forventes at disse brukes i stadig flere ulike sammenhenger, inkludert offentlige steder, hjem, klasserom osv., og at disse gir mulighet for vilkårlig og ambulerende tilgang. Kontroll av omgivelsene vil også bli stadig viktigere. Smarte omgivelser vil gradvis få innpass i en rekke menneskelige aktiviteter på sykehus, hoteller, offentlige administrasjonsbygninger, osv. Elektronisk betjening i slike miljøer vil også få økt oppmerksomhet, slik at det blir enklere å reagere på uforutsette hendelser, økt mobilitet og sikkerhet.

Til slutt vil en rekke transaksjonstjenester (f.eks. banktjenester, annonsering, underholdning), sosiale tjenester for borgerne (f.eks. administrering, helse og omsorg, utdanning, offentlig transport) og elektronisk handel bli stadig viktige og vil omforme måten handel og aktiviteter i hjemmet foregår på (...) sikkerhet, privatliv og kontroll er sentrale temaer i evolusjonen av et sosialt akseptabelt informasjonssamfunn, og bør få umiddelbar oppmerksomhet. Samtidig vil dette være mer og mer komplekse mål å nå, da dette dekker forskjellige nivåer i telekommunikasjonsinfrastrukturen, fra nettverkstjenester til programtjenester (for eksempel handelstransaksjoner og underholdning), terminaler og informasjonsverktøy.  

Utdanning og opplæring rediger

Et viktig middel for å øke kjennskap til og forbedre praksis i Design for alle, er utviklingen av utdannings- og opplæringsprogrammer. Det er behov for fagpersoner med omfattende spesialistkunnskap og –ferdigheter innen Design for alle. I tillegg må alle som nå jobber i IKT-bransjen, skaffe seg ytterligere kunnskap og ferdigheter om Design for alle. For tiden er det få eksempler på universitetsprogrammer rettet inn mot Design for alle (eller universell utforming) eller som uttrykkelig inkluderer en modul om dette.[22] Denne mangelen ble forsøkt løst i prosjektet DfA@eInclusion, som har utarbeidet pensum for dette[23]:

  • Et introduksjonskurs på bachelornivå som har som mål å gi studentene en forståelse av de etiske og sosiale problemene ved Design for alle, og av rollen Design for alle spiller som en banebryter for tilgjengelighet og deltakelse i informasjonssamfunnet.
  • Et program på mastergradnivå som har som mål å gi studentene den relevante kunnskapen og den personlige og faglige kompetansen som kreves for å designe, utvikle, implementere, evaluere og håndtere et bredt utvalg av IKT-systemprodukter og –tjenester som følger prinsippene og praksisen til Design for alle.[24]

Implementeringen av slike programmer foregår allerede et par steder, for eksempel ved Middlesex University[25] i Storbritannia og ved Johannes Kepler Universität i Linz[26], Østerrike. Kjerneemner omfatter en forståelse av prinsippene bak menneskerettigheter, utviklingen av standarder, lover og forskrifter, design og utvikling av hjelpeteknologier i tillegg til forbedret tilgang til allmenne produkter og tjenester.

Tilgjengelighet på nett er en viktig del av tilgangen til informasjonssamfunnet, og informasjon og gode råd kan fås fra W3C sitt Web Accessibility Initiative (WAI)[27], i tillegg til ulike Internett-kurs (for eksempel Operas Web Standards Curriculum[28]).

DfA@eInclusion-prosjektet har også behandlet den utfyllende tilnærmingsmåten for opplæring av fagpersoner i IKT-bransjen.[29] Et omfattende pensum for en slik opplæring har blitt anbefalt og behandles for tiden i en CEN-workshop. CEN-workshoppen «Curriculum for training professionals in Universal Design (UD-Prof)»[30] ble satt i gang i mai 2009. Ifølge de generelle reglene for CEN-workshopper, får alle interessenter en mulighet til å diskutere og forbedre DfA-pensumet for IKT-fagfolk.

Eksempler på god praksis rediger

  • Opera (nettleser) wble utviklet med et ønske om at flest mulig skulle bruke den, og følger derfor en Design for alle-tilnærmingsmåte.
  • Lydbøker er gode eksempler på Design for alle, da de gjør det mulig for flertallet å lese bøker. Praktisk talt alle som ikke har hørselshemminger, kan bruke lydbøker på fritiden, til undervisning og for informasjon. Listening Books er den eneste britiske veldedighetsorganisasjonen for lydbøker som tilbyr streaming via Internett og frakttjenester til personer med funksjonshemminger eller sykdommer som gjør det vanskelig å holde en bok, bla i den eller lese på vanlig måte.[31]
  • e-Government bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) til å yte og forbedre offentlige tjenester, transaksjoner og samhandling med borgere, bedrifter og andre offentlige instanser.[32][33]
  • Heiser gir en alternativ måte å komme til andre etasjer på. Moderne, tilgjengelige heiser bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å tilpasse seg til en hvilken som helst bruker. Lukkehastigheten til dørene kan justeres slik at personer trygt kan komme seg inn og ut i egen fart. Betjeningen av heiser gir visuelle og auditive tilbakemeldinger til brukeren, slik at personer med ulike sanseegenskaper kan styre heisen uten hjelp. Blinde brukere kan bruke taktile knapper. Ved siden av knappene er det merket med punktskrift slik at de ikke trykkes ved et uhell når de leses. Heisens nødtelefon har både høyttalere og kamera. Trådløs merking (for eksempel RFID), ansiktsgjenkjenning og fjernstyring er flere eksempler på en moderne heis som kan brukes av nesten alle.
  • Inclusive Design Toolkit[34] gir eksempler på hvordan Design for alle-prinsipper kan implementeres.
  • Andre eksempler på Design for alle innenfor IKT presenteres i EDeANs Education and Training Resource.[35]

Relaterte nettverk og prosjekter rediger

EDeAN - European Design for all eAccessibility Network rediger

European Design for All e-Accessibility Network – EDeAN[36] er et nettverk av 160 organisasjoner fra EUs medlemsland. Nettverket skal støtte borgeres adgang til informasjonssamfunnet. EDeAN tilbyr:

  • Et europeisk forum for Design for alle-emner, som støtter EUs inkluderingsmål
  • Økt oppmerksomhet i offentlige og private sektorer

Internett-ressurser om Design for alle Nettverket koordineres av EDeAN-sekretariatet, som roteres årlig, og de tilsvarende nasjonale kontaktsentrene, som fungerer som kontaktpunkter for EDeAN i de forskjellige EU-landene.

EIDD - The European Institute for Design and Disability (Design for All Europe) rediger

European Institute for Design and Disability (EIDD)[37] ble stiftet i 1993 og representerer medlemmer fra 20 land. De ønsker å forbedre alles livskvalitet gjennom Design for alle. Målet til EIDD er å oppfordre til aktiv samhandling og kommunikasjon mellom fagfolk som er interesserte i teori og praksis innenfor Design for alle og bygge broer mellom disse fagfolkene samt andre innenfor designverdenen, og andre områder hvor Design for alle kan utgjøre en reell forskjell på menneskers livskvalitet.

Eksempler på EU-finansierte forskningsprosjekter innenfor IKT og inkludering rediger

  • Design for all for e-Inclusion[38]

Dette er et støtteprosjekt til EDeAN. Prosjektet har som mål å utvikle eksempelkurs for Design for alle rettet mot bransjen, læreplaner og pensum for å studere Design for alle på bachelor- eller mastergradnivå, i tillegg til en nettbasert kunnskapsbase om Design for alle.

  • DIADEM[39]: Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community

Dette prosjektet har som mål å utvikle et brukergrensesnitt som tilpasser seg personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne, som kan brukes både hjemme og på jobb.

  • I2Home[40]: Intuitive interaction for everyone with home appliances based on industry standards

Dette prosjektet ønsker å utvikle en universell fjernkontroll som vil gi nettverkstilgang til apparater i hjemmet.

  • SHARE-IT[41]: Supported Human Autonomy for Recovery and Enhancement of cognitive and motor abilities using Information Technologies

Dette prosjektet utvikler skalerbare og tilpasningsdyktige tilleggsprogram som gjør at hjelpemiddelteknologier kan integreres i intelligente IKT-løsninger for hjemmet.

  • HaH[42]: Hearing at Home

Dette prosjektet ser på neste generasjon hjelpemiddelteknologier, som vil gjøre det mulig for mennesker med nedsatt hørsel å delta for fullt i informasjonssamfunnet.

  • CogKnow[43]: Helping people with mild dementia navigate their day

CogKnow ønsker å utvikle og lage en prototyp av et kognitivt hjelpemiddel som skal hjelpe de som lider av mild demens, med hverdagslige oppgaver.

  • MonAmi[44]: Mainstreaming Ambient Intelligence

Dette posjektet har som mål å gjøre forbrukervarer og –tjenester tilgjengelig for alle. Målet er å utvikle teknologiplattformer som gjør at eldre og funksjonshemmede kan fortsette å bo i eget hjem og i egne omgivelser.

  • USEM: User Empowerment in Standardisation[45]

Dette prosjektet har som mål å lære opp sluttbrukere i standardiseringsrelaterte emner, og sette dem i stand til ta del i standardiseringsaktiviteter innenfor IKT.


Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Trace Center: General Concepts, Universal Design Principles and Guidelines Arkivert 26. april 2010 hos Wayback Machine., besøkt 5. oktober 2009.
  2. ^ Fujitsu's Activities for Universal Design Arkivert 2. desember 2008 hos Wayback Machine., besøkt 9.oktober 2009.
  3. ^ User Interfaces for All: Concepts, Methods and Tools. Constantine Stephanidis, (Ed.) Lawrence Erlbaum Associates, 2001, besøkt 5. oktober 2009.
  4. ^ Communication from the Commission to the Council, the European Parliament, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions: eAccessibility, Brussels 2005[død lenke], besøkt 5. oktober 2009.
  5. ^ EDeAN White Paper: promoting Design for All and e-Accessibility in Europe[død lenke], besøkt 5. oktober 2009.
  6. ^ Report on the impact of technological developments on eAccessibility Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 5. oktober 2009.
  7. ^ DfA@eInclusion project website Arkivert 25. april 2010 hos Wayback Machine., besøkt 5. oktober 2009.
  8. ^ The i2010 initiative website, besøkt 5. oktober 2009.
  9. ^ Convention on the Rights of Persons with Disabilities, besøkt 5. oktober 2009.
  10. ^ Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council of 7 March 2002 on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive), besøkt 5. oktober 2009.
  11. ^ Directive 2002/22/EC of the European Parliament and of the Council of 7 March 2002 on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive) [Official Journal L 108 of 24 April 2002], besøkt 5. oktober 2009.
  12. ^ European Commission Enterprise and Industry Directorate-General (2005): Standardisation Mandate to CEN, CENELEC, and ETSI in support of European accessibility requirements for public procurement of products and services in the ICT domain, besøkt 9. oktober 2009.
  13. ^ World Intellectual Property Organisation, besøkt 5. oktober 2009.
  14. ^ Directive 2002/58/EC of the European Parliament and of the Council of 12 July 2002 concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications), besøkt 5. oktober 2009.
  15. ^ Council of The European Union Commission of the European Communities: E-Europe2002: An Information Society For All Action Plan prepared by the Council and the European Commission for the Feira European Council, besøkt 5. oktober 2009.
  16. ^ Communication from the Commission to the Council, the European Parliament, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions - «i2010 – A European Information Society for growth and employment» {SEC(2005) 717}, besøkt 5. oktober 2009.
  17. ^ ETSI EG 202 116 V1.2.1 (2002-09): Human Factors (HF); Guidelines for ICT products and services; «Design for All» Arkivert 27. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 5. oktober 2009.
  18. ^ Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. besøkt 24. juli 2009.
  19. ^ Stephanidis, C. (Ed.), Salvendy, G., Akoumianakis, D., Bevan, N., Brewer, J., Emiliani, P.L., Galetsas, A., Haataja, S., Iakovidis, I., Jacko, J., Jenkins, P., Karshmer, A., Korn, P., Marcus, A., Murphy, H., Stary, C., Vanderheiden, G., Weber, G., & Ziegler, J. (1998): Towards an Information Society for All: An International R&D Agenda. International Journal of Human-Computer Interaction, 10 (2), 107–134, besøkt 5. oktober 2009.
  20. ^ International Scientific Forum «Towards an Information Society for All», besøkt 5. oktober 2009
  21. ^ Whitney G, Keith S (2008) European Developments in the Design and Implementation of Training for eInclusion. Springer Lecture Notes in Computer Science: Computers Helping People with Special Needs (Book) Volume 5105/2008 pp156-161
  22. ^ Keith S., Whitney G. The production of syllabi for a range of DfA courses in ICT[død lenke], November 2008. Besøkt 20. juni 2009.
  23. ^ Keith, S., G. Whitney, and J. Wilson, Design For All @ eInclusion: Best Practice in Education And Training, in AAATE '09. 2009: Firenze.
  24. ^ MSc Digital Inclusion at Middlesex University, besøkt 6. oktober 2009.
  25. ^ 'Institut Integriert Studieren' at the University of Linz Arkivert 12. desember 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  26. ^ W3C-WAI, besøkt 5. oktober 2009.
  27. ^ Opera Web Standards Curriculum, besøkt 5. oktober 2009.
  28. ^ Schmidt-Belz, B. and Y. Mohamad, Exemplary Training Modules on eAccessibility for industry training, 2009[død lenke], besøkt 20. juni 2009.
  29. ^ CEN Workshop on 'Curriculum for training professionals in Universal Design' (WS/UD-PROF) Arkivert 13. desember 2009 hos Wayback Machine., besøkt 9. juni 2009.
  30. ^ Listening Books, besøkt 17.august 2009.
  31. ^ Austrian e-Government portal. Besøkt 17. august 2009
  32. ^ Greek e-Government Portal Arkivert 17. desember 2021 hos Wayback Machine., besøkt 17. august 2009.
  33. ^ Inclusive Design Toolkit Arkivert 26. november 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  34. ^ Education and Training Resource Arkivert 2. juli 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  35. ^ European Design for All e-Accessibility Network – EDeAN Arkivert 11. desember 2003 hos Wayback Machine., besøkt 4. august 2009.
  36. ^ European Institute for Design and Disability (EIDD), Besøkt 5. oktober 2009.
  37. ^ DfA@eInclusion project website Arkivert 31. oktober 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  38. ^ DIADEM project website Arkivert 30. april 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  39. ^ I2Home project website Arkivert 27. oktober 2019 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  40. ^ SHARE-IT project website Arkivert 15. januar 2010 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  41. ^ HaH project website Arkivert 2009-10-03, hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  42. ^ CogKnow project website Arkivert 3. desember 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  43. ^ MonAmi project website Arkivert 19. november 2009 hos Wayback Machine., besøkt 6. oktober 2009.
  44. ^ USEM project website, besøkt 6. oktober 2009.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Design_for_alle&oldid=23832503»