Wikipedia

Derek Walcott

Derek Alton Walcott (født 23. januar 1930 i Castries, død 17. mars 2017 ved Gros-islet[17]) var en sanktlusiansk lyriker, forfatter og kunstner. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1992.

Derek Walcott
Født23. jan. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Castries
Død17. mars 2017[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Cap Estate[6]
BeskjeftigelseLyriker, dramatiker, skribent,[7] prosaforfatter
Utdannet vedUniversity of the West Indies
University of London
EktefelleFay Moston
Margaret Maillard
Norline Metivier
SøskenRoderick Walcott (tvilling)
NasjonalitetSaint Lucia
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[8][9][10]
Utmerkelser
14 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1992)[11][12]
Guggenheim-stipendiet[13]
The MacArthur Fellows Program
Offiser av Den britiske imperieordenen[14]
Cholmondeley Award
Queen’s Gold Medal for Poetry
PEN Oakland/Josephine Miles Literary Award
Musgrave Medal
Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (2013)
Anisfield-Wolf Book Award (2004)
Æresdoktor ved universitetet i Alcalá de Henares (1994)[15]
Fortjenstordenen[16]
T. S. Eliot Prize
Heinemann Award
Notable verkOmeros, Dream on Monkey Mountain, The Capeman
Påvirket avCzesław Miłosz, T.S. Eliot, Ezra Pound, Robert Lowell, Elizabeth Bishop
IMDbIMDb
Signatur
Derek Walcotts signatur
Derek Walcott på Commons
Nobelprisen i litteratur
1992

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Walcott ble, sammen med tvillingbroren Roderick, født i Castries.[18] Han gikk på St. Mary's College på hjemøya og studerte ved University of the West Indies på Jamaica.

Forfatter rediger

Etter å ha fått sitt første dikt på trykk i en sanktlusiansk avis fjorten år gammel,[19] utga Walcott i 1948 sin første diktsamling, den privat trykte 25 Poems.[20] I 1953 flyttet han til Trinidad og Tobago. Der arbeidet han som kunst- og teaterkritiker og i 1959 grunnla han Trinidad Theatre Workshop.

Etter ytterligere et par utgivelser fikk han i 1962 gjennombrudd med diktsamlingen In a Green Night,[18] der han tar opp karibisk tematikk og historie, kolonitiden og dens ettervirkninger.[19] I 1971 mottok han teaterprisen OBIE Award for skuespillet Dream on Monkey Mountain.[19] Det selvbiografiske diktet Another Life fra 1973 og hans karibiske versjon av Illiaden, Omeros fra 1990, nevnes som hovedverk.[19][21] Han mottok T. S. Eliot Prize for White Egrets (utgitt 2010).[22]

Walcott ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1992. Svenska Akademin begrunnelse var at han fikk prisen «for en diktning med stor lyskraft, båret av en historisk visjon som har vokst ut av et flerkulturelt engasjement».[23]

Walcott var tilknyttet Boston University, der han har undervist i poesi og drama, og i 1981 grunnla Boston Playwright's Theatre.[24] I 2009 ble han professor ved University of Alberta[25] og året etter ved University of Essex i Storbritannia.[26]

Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, inkludert Cholmondeley Award (1969),[27] The MacArthur Fellows Program (1981),[28] Queen's Gold Medal for Poetry (1988)[29] og Griffin Poetry Prize (2015).[30]

I 1972 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats for litteratur og drama på Saint Lucia.[31] Han ble tildelt Order of the Caribbean Community i 1992.[32] I 2016 ble Walcott utnevnt til kommandørridder av Order of Saint Lucia.[33] Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.[34]

Verk rediger

Diktsamlinger
  • 1948 25 Poems
  • 1949 Epitaph for the Young: Xll Cantos
  • 1951 Poems
  • 1962 In a Green Night: Poems 1948—60
  • 1964 Selected Poems
  • 1965 The Castaway and Other Poems
  • 1969 The Gulf and Other Poems
  • 1973 Another Life
  • 1976 Sea Grapes
  • 1979 The Star-Apple Kingdom
  • 1981 Selected Poetry
  • 1981 The Fortunate Traveller
  • 1983 The Caribbean Poetry of Derek Walcott and the Art of Romare Bearden
  • 1984 Midsummer
  • 1986 Collected Poems, 1948–1984
  • 1987 Central America
  • 1987 The Arkansas Testament
  • 1990 Omeros
  • 1997 The Bounty
  • 2000 Tiepolo's Hound, illustrert med forfatterens egne akvareller
  • 2004 The Prodigal
  • 2007 Selected Poems
  • 2010 White Egrets
  • 2014 The Poetry of Derek Walcott 1948–2013
Skuespill
  • 1950 Henri Christophe: A Chronicle in Seven Scenes
  • 1951 Harry Dernier: A Play for Radio Production
  • 1953 Wine of the Country
  • 1954 The Sea at Dauphin: A Play in One Act
  • 1957 Ione
  • 1958 Drums and Colours: An Epic Drama
  • 1958 Ti-Jean and His Brothers
  • 1966 Malcochon: or, Six in the Rain
  • 1967 Dream on Monkey Mountain
  • 1970 In a Fine Castle
  • 1974 The Joker of Seville
  • 1974 The Charlatan
  • 1976 O Babylon!
  • 1977 Remembrance
  • 1978 Pantomime
  • 1980 The Joker of Seville and O Babylon!: Two Plays
  • 1982 The Isle Is Full of Noises
  • 1984 The Haitian Earth
  • 1986 The Last Carnival, Beef, No Chicken, A Branch of the Blue Nile
  • 1991 Steel
  • 1993 Odyssey: A Stage Version
  • 1997 The Capeman (i samarbeid med Paul Simon)
  • 2002 Walker and The Ghost Dance
  • 2011 Moon-Child
  • 2014 O Starry Starry Night
Andre bøker
  • 1990 The Poet in the Theatre, Poetry Book Society, London
  • 1993 The Antilles: Fragments of Epic Memory Farrar, Straus, New York
  • 1996 Conversations with Derek Walcott, University of Mississippi, Jackson, Mississippi
  • 1996 (med Joseph Brodsky og Seamus Heaney) Homage to Robert Frost, Farrar, Straus, New York
  • 1998 What the Twilight Says (essay), Farrar, Straus, New York
  • 2002 Walker and Ghost Dance, Farrar, Straus, New York
  • 2004 Another Life: Fully Annotated, Lynne Rienner Publishers, Boulder, Colorado
  • 2016 Morning, Paramin Derek Walcott, illustrert av Peter Doig, Farrar, Straus, New York
På norsk
  • Det siste karneval, Oversatt av Håvard Rem, Oslo: Solum, 1995
  • Havet er historien. Utvalgte dikt, gjendiktet av Henning Kramer Dahl, Oslo: Solum, 1992

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12029218n[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Derek Alton Walcott, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id walcott-derek-alton[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som Derek A. Walcott, Guggenheim fellows ID derek-a-walcott, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Derek Walcott Has Passed Away at 87»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12029218n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12029218n.
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kup19950000109491, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 30689891, Wikidata Q16744133 
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID derek-a-walcott[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.uah.es[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Grimes, William (17. mars 2017). «Derek Walcott, Poet and Nobel Laureate of the Caribbean, Dies at 87». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. mars 2017. 
  18. ^ a b «Derek Walcott - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  19. ^ a b c d «Derek Walcott». Poetry Foundation (engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  20. ^ «Derek Walcott - Bibliography». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  21. ^ Verdens litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. 1994. s. 512. ISBN 8205154015. 
  22. ^ «U of A's Nobel Laureate wins top poetry prize - University of Alberta». www.ualberta.ca. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  23. ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna». Svenska Akademien. Besøkt 4. desember 2016. «Sitat: för en diktning med stor lyskraft, buren av en historisk vision som vuxit fram ur ett mångkulturellt engagemang.» 
  24. ^ «Derek Walcott». Boston Playwrights' Theatre, Boston University. Besøkt 4. desember 2016. 
  25. ^ Flood, Alison (1. juni 2009). «Canadian university welcomes Derek Walcott to teaching post». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. desember 2016. 
  26. ^ «Nobel Laureate Derek Walcott is new Professor of Poetry». University of Essex. Arkivert fra originalen 2. mai 2017. Besøkt 4. desember 2016. 
  27. ^ «The Society of Authors». www.societyofauthors.org. Arkivert fra originalen 23. april 2019. Besøkt 4. desember 2016. 
  28. ^ «Derek Walcott » Playwriting | Blog Archive | Boston University». www.bu.edu. Besøkt 4. desember 2016. 
  29. ^ «The Queen's Gold Medal for Poetry 2002». The Royal Family. 23. april 2002. Besøkt 4. desember 2016. 
  30. ^ «Griffin Poetry Prize | 2015 – Derek Walcott». Griffin Poetry Prize. Besøkt 4. desember 2016. 
  31. ^ «SUPPLEMENT TO THE LONDON GAZETTE, IST JANUARY 1972» (PDF). The London Gazette. 1. januar 1972. 
  32. ^ «Recipients of the Order of the Caribbean Community (OCC) Award». archive.caricom.org. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  33. ^ «List of awards to be given on Independence Day». St. Lucia News Online. Arkivert fra originalen 3. desember 2020. Besøkt 4. desember 2016. 
  34. ^ «First ever Knighthood and Dame Commander to be announced». St. Lucia News Online. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 4. desember 2016. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Derek_Walcott&oldid=24189953»