Deprogrammering[1] refererer til handlinger som forsøker å tvinge en person til å bryte lojalitet til en religiøs, politisk, økonomisk, eller sosial gruppe. Blant de metoder som kan benyttes er også drastiske grep som kidnapping og tvang.[2][3] Lignende handlinger som gjennomføres uten fysisk tvang, kalles exit-rådgivning. Metoder og praksis som dette, som har sitt opphav i særlig USA, er meget kontroversielle ved at andre enn personen det gjelder tar beslutninger om personen på tvers av og i motsetningen av religionsfrihet og borgerrettigheter.[4]

Fremgangsmåter rediger

Bøker skrevet av deprogrammerings-utøvere og exit-rådgivere fremhever viktigheten av å overbevise den som skal «deprogrammeres», om at de faktisk har vært påvirket av tankekontroll (eller «hjernevask»).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Melton, J. Gordon (1999): New Religious Movements, (1. utg.). New York, NY: Routlege. ISBN 0-415-20049-0. s. 218.
  2. ^ Patrick, Ted; Dulack, Tom (1976): Let Our Children Go!. E. P. Dutton. ISBN 0-525-14450-1. Sitat: «Deprogramming is the term, and it may be said to involve kidnapping at the very least, quite often assault and battery, almost invariably conspiracy to commit a crime, and illegal restraint.»
  3. ^ Hunter, Howard O.; Price, Polly J. (2001): «Regulation of religious proselytism in the United States» Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. (PDF). Brigham Young University Law Review 2001 (2).
  4. ^ Ikemoto, Keiko; Nakamura, Masakazu (2004): «Forced deprogramming from a religion and mental health: A case report of PTSD» i: International Journal of Law and Psychiatry 27 (2), mars-april 2004, s. 147-155, ISSN 0160-2527, sammendrag

Eksterne lenker rediger