Deportasjon

Deportasjon (fra latin deportare, «bære eller føre bort») betyr vanligvis utvisning av et eller flere mennesker fra et land eller område.

Deportasjon av polske, jødiske barn fra gettoen i Łódź under Holocaust, nazistenes masseutryddelse av jøder under andre verdenskrig.

Australske myndigheter deporterer srilankere fra Christmasøya i 2012.

I norsk sammenheng brukes ordet mest i forbindelse med at et regime forviser grupper av «brysomme individer» til fjerntliggende strøk med frihetsinnskrenkning.

I moderne angloamerikansk rett brukes ordet om uttransportering av utlendinger etter lov eller offentlige vedtak og er en rett som alle land etter internasjonal rett har, ut fra suverenitetsprinsippet. Det benyttes særlig overfor personer uten gyldig oppholdstillatelse.

Deportasjon kan skje innenfor et land, hvor enkeltmennesker eller grupper tvangsmessig flyttes til andre deler av landet. I moderne tid er deportasjonene i forbindelse med andre verdenskrig mest kjent. I det nazistiske Tyskland ble jøder forflyttet til gettoer og østeuropeere til ulike tvangsarbeidssteder. I Sovjetunionen ble flere folkegrupper (tartarer, volgatyskere, estere, latviere og litauer) tvangsflyttet. I USA ble japansk-amerikanere deportert da de ble ansett som en sikkerhetsrisiko.

Under krigen ble også jødene i Norge deportert til utryddelsesleire i Polen høsten 1942. Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble tvangsflyttet sørover på slutten av krigen, i forbindelse med nedbrenningen og tvangsevakueringen av landsdelen fra oktober 1944 til mai 1945.

Se også

• Deportasjoner fra Norge
• Uttransportering, utvisning
• Eksil, «indre eksil»
• Etnisk rensning