Denis Joseph Dougherty

kardinal

Denis Joseph Dougherty (født 16. august 1865 i Ashland i Pennsylvania i USA, død 31. mai 1951 i Philadelphia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Philadelphia 1918–1944. Før hadde han vært biskop av Nueva Segovia (Vigan) 1903–1908 og Jaro (Iloilo) 1908–1915 (begge på Filippinene – hele det gamle spanske katolske episkopat måtte erstattes etter at de nye koloniherrer hadde overtatt på øyene[trenger referanse]), og biskop av Buffalo i USA 1915–1918.

Denis Joseph Dougherty
Født16. aug. 1865[1][2]Rediger på Wikidata
Ashland
Død31. mai 1951[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Philadelphia
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1890–), katolsk biskop (1903–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1918–)
  • kardinal (1921–)
  • bishop of Nueva Segovia (1903–1908)
  • bishop of Jaro (1908–)
  • Roman Catholic Bishop of Buffalo (1915–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontifical North American College
Pontificia università urbaniana
NasjonalitetUSA
GravlagtCathedral Basilica of Saints Peter and Paul
Våpenskjold
Denis Joseph Doughertys våpenskjold

Han ble kreert til kardinal i 1921 av pave Benedikt XV. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, det foregående konklavet rakk han ikke frem til i tide.

Liv og virke rediger

Bakgrunn og utdannelse rediger

Dennis Dougherty var det sjette av ti barn til Patrick og Bridget (født Henry) Dougherty.[3] Foreldrene var født i County Mayo i Irland; daren var gruvearbeider i en kullgruve.[4] Familien tilhørte menigheten St. Joseph's Church i Girardville,[5] der Dougherty ble døpt av fader Michael A. Sheridan.[6] Han ble konfirmert av erkebiskop James Frederick Wood.[3]

Dougherty, med kallenavnet «Dinny»,[7] gikk til skole i Ashland til han var 10 og fortsette på high school i Girardville.[6] Han arbeidet som breaker boy i de lokale kullgruver i sommerferiene.[8]

Etter fullført high school i 1880 bestod han opptaksprøvene til St. Charles Borromeo Seminary i Overbrook.[9] Men om 14-åring ble han ansett for å være for ung til å begynne på presteseminar, og ble istedet sendt til Collège Sainte-Marie i Montréal i Canada.[7] Der studerte han i to år, og kom så tilbake til Pennsylvania og kunne så begynne på St. Charles Seminary, hvor han kunne hoppe over de to første studieårene.[6]

I 1885 ble Dougherty sendt av erkebiskop Patrick John Ryan for å fortsette sine studier i Roma ved Pontifical North American College og Urbaniana, propagandakongregasjonens kollegium, der han tok doktorgraden i teologi i 1890.[3]

Prest rediger

 
Right Reverend Dennis J. Dougherty (1903) av Thomas Eakins, privat samling.

Den 31. mai 1890 ble Dougherty presteviet av kardinal Lucido Parocchi i Laterankirken.[10] Etter hjemkosten til USA ble han professor ved St. Charles Seminary der han underviste i gresk, latin, fransk, hebraisk og i dogmatisk teologi til 1903.[6] I tillegg til de akademiske oppgaver var han tilknyttet erkebispedømmet Philadelphias kurie, som fiscal promotor, prosynodal examiner og procurator.[3]

Biskoppelig virke rediger

Biskop av Nueva Segovia, Jaro og Buffalo rediger

Den 10. juni 1903 ble Dougherty utnevnt til biskop av Nueva SegoviaFilippinene av pave Leo XIII.[10] Denne by heter nå Vigan. Han ble bispeviet fire dager etter av kardinal Francesco Satolli, med de medkonsekrerende kardinal Pietro Gasparri og erkebiskop Enrico Grazioli, i basilikaen SS. Giovanni e Paolo i Roma. Kort etter hans ankomst ble hans bispedømme rammet av en influensaepidemi. Biskop Dougherty tok i bruk en rekke bygninger under hans jurisdiksjon til et nødhospital drevet av katolske nonner, noe som ifølge borgermesteren, reddet utallige liv.[10]

Dougherty fikk fra første stund kraftig motstand fra Gregorio Aglipay og hans tilhengere. Aglipay var en tidligere katolsk prest som nå stod i spissen for Iglesia Filipina Independiente.[7] Han måtte overlate katedralen i Vigan, som så langt var blitt okkupert av disse såkalte aglipayans, til bispedømmet Nueva Segovia. Biskop Dougherty kunne også gjenåpne og nyvigsle mange kirkebygninger som likeledes var blitt ovetatt av aglapayanerne. Dougherty brukte også hesterygg og kano på sine reiser i området, der han konfirmerte barn, besøkte en spedalskekoloni, og åpnet skoler og nye sjelesorgsstasjoner, blant annet for å drive misjonsarbeide i områder der katolisismen ikke hadde fått særlig rotfeste.

Han ble den 19. april 1908 utnevnt til den femte erkebiskop av Jaro. Jaro er nå en del av byen Iloilo på øya Panay.

Etter tolv år på de filippinske øyer kom han tilbake til sitt fødeland etter å ha blitt utnevnt til den femte biskop av Buffalo i delstaten New York den 6. desember 1915. I Buffalo likviderte han katedralens gjeld på $1,100,000, reorganiserte de katolske skoler og den katolske kirkes karitative arbeide, og opprettet femten nye menigheter.

Erkebiskop av Philadelphia, og kardinal rediger

Dougherty ble den 1. mai 1918 utnevnt til erkebiskop av Philadelphia, etter avdøde erkebiskop Edmond Francis Prendergast. Han ble installert den 10. juli samme år. Pave Benedikt XV created him til kardinalprest med Santi Nereo e Achilleo som titulus i konsistoriet av 7. mars 1921, og dermed ble han Philadelphias første erkebiskop som også ble kardinal.

Doughertys overfart til Roma for å delta ved pavevalget i 1922 ble forsinket av dårlig vær, og da han ankom var pave Pius XI allerede blitt valgt.

Han samlet inn nesten $100.000 for å støtte den irske uavhengighetskrig. Kardinalen overbeviste den filiuppinske president Manuel L. Quezon til å forlate frimureriet til fordel for katolisismen i 1934,[7] var pavelig legat til den 33. internasjonale eukaristiske kongress i Manila den 1. januar 1937, aog deltok i pavevalget i 1939, som valgte pave Pius XII. På vegne av amerikanske katolikker under Annen verdenskrig ytret han at «likesom være andre amerikanske medborgere vil vi gjrøe vårt ytterste for å beskytte vårt land ved å vinne krigen, og ... at vi med dette for øye stiller alt det som er i vår besittelse til regjeringens dosposisjon»[11] Dougherty var senere pavelig legat ved den nasjonale eukaristiske kongress i St. Paul i Minnesota den 8. juni 1941.

I løpet av sine 33 år som erkebiskop etablerte kardinal Dougherty 106 menigheter, 75 kirker, 146 skoler, syv sykehjem, syv barnehjem og Philadelphias Cardinal's Residence (senere solgt av erkebispedømmet), og fikk tilnavnet «The Great Builder» for dette.

Dougherty døde av slag [12] i Philadelphia, i en alder av 85 år.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Dennis Joseph Dougherty, BNF-ID 17006445n[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Dennis Joseph Dougherty, SNAC Ark-ID w669755r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Miranda, Salvador. «DOUGHERTY, Denis (1865-1951)». The Cardinals of the Holy Roman Church. 
  4. ^ «Biography of Cardinal Dougherty». Cardinal Dougherty High School. Arkivert fra originalen 12. desember 2007. 
  5. ^ «former St. Joseph's parish, St. Charles Borromeo Parish». Arkivert fra originalen 21. februar 2019. Besøkt 28. juli 2019. 
  6. ^ a b c d Thornton, Francis Beauchesne (1963). Our American Princes. 
  7. ^ a b c d «On the Luneta». TIME Magazine. 15. februar 1937. 
  8. ^ «DOUGHERTY IS DEAD; CARDINAL 30 YEARS». The New York Times. 1. juni 1951. 
  9. ^ «BISHOP C.H. COLTON OF BUFFALO IS DEAD». The New York Times. 10. mai 1915. 
  10. ^ a b c Maginniss, Jr., Thomas Hobbs. "Dennis Joseph Dougherty, D.D., The Journal of the American Irish Historical Society, Vol. 18, 1921
  11. ^ "Like our fellow American citizens we will do our utmost to protect our country by winning the war, and ... to that end we place at the disposal of our government everything in our possession". TIME Magazine. The Churches and the War Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine. 22. desember 1941.
  12. ^ TIME Magazine. Milestones Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine., 11. juni 1951
  13. ^ www.catholic-hierarchy.org doudj, lest 6. januar 2022

Eksterne lenker rediger