Dendera
Dendera (arabisk: دندرة, Dandarah; koptisk: ⲛⲓⲧⲉⲛⲧⲱⲣⲓ[2]), i oldtiden Iunet,[3] Tentyris[4] eller Tentyra,[5] er en liten by og et tidligere bispesete i Egypt, beliggende på vestbredden av Nilen, omtrent 5 km sør for Qena på motsatt side av elven, og omtrent 60 km nord for Luxor. Det er fortsatt et latinsk-katolsk titulært bispesete.
| Dendera | |||
|---|---|---|---|
| Tentyris | |||
 Tempelet i Dendera | |||
| Guvernement | Qina | ||
| Befolkning | 53 109[1] (2006) | ||
| Høyde o.h. | 81 meter | ||
Posisjonskart   Dendera Dendera (Egypt) | |||
 Dendera 26°08′32″N 32°40′11″Ø | |||
På stedet er Dendera tempelkompleks, et av de best bevarte tempelsteder fra oldtiden i Øvre Egypt. Byen har storslåtte ruiner fra tiden da Dendera var hovedstad i den 6. overegyptiske nomos, og midtpunkt for Hathorkulten. Fra 28. juli 2003 er Denderas ruiner, sammen med noen andre templer, satt opp på Egypts tentative verdensarvliste under navnet Faraonisk tempel i Øvre Egypt fra de ptolemeiske og romerske periodene.[6]
Historie rediger
På et ganske isolert sted i utkanten av ørkenen, rundt 2,5 km sørvest for den moderne byen, ligger hva Dendera er mest kjent for, et hovedsakelig gresk-romersk tempelkompleks kjent på gammelegyptisk som Iunet eller Tantere. Den moderne arabiske byen er bygd på oldtidsstedet Ta-ynt-netert, som har betydningen «Hun av den guddommelige søyle». I gresk tid under det ptolemeiske kongedømme var byen kjent som Tentyra. Den var en gang en beskjeden hovedstad for 6. nome («distrikt») i Øvre Egypt, og ble også kalt for Nikentori eller Nitentori, som henviser til «piltreskog» eller «piltrejord».[7] En annen forklaring at det er avledet fra fruktbarhetsgudinnen Hathor som ble særlig dyrket her.[7] Den offisielle guddommen for byen var en krokodille, som også ble æret i mange andre egyptiske byer. Det ble et stridsemne, særlig med Kom Ombo.[7]
Dendera tempelkompleks rediger
Dendera tempelkompleks, som inneholder tempelet for Hathor, er et av de best bevarte templer i hele Øvre Egypt. Hele komplekset dekker rundt 40 000 km2 og er omgitt av en stor og kraftig mur bygget av soltørket murstein. Tempelet for Hathor ble bygd i 54 f.Kr. av Ptolemaios XII Auletes over mange eldre byggverk fra det gamle rike til 30. dynasti, og ble fullført av den romerske keiser Tiberius. De eldste levningene fra tidligere bygninger strekker seg tilbake til minst farao Keops (Kufu), kjent som den store pyramidebyggeren og andre farao i 4. dynasti på rundt 2500-tallet f.Kr., men det var farao Pepi I Meryre som bygget tempelet.[8][9]
Stedet var en gang hjem for den berømte zodiaken, som i dag er stilt ut i Louvre i Paris. Det er også romerske og faraoisk mammisi («fødehus»), det vil si små kapeller knyttet til større templer, ruinene av en koptisk kirke, og et lite kapell dedikert til Isis fra ptolemeisk eller romersk tid. Området rundt komplekset har blitt omfattende dandert i moderne tid og har nå et besøkssenter, basarer og kafeteria med tanke på turister.
Bildegalleri rediger
-
Inngangen til tempelet -
Fra tempelets interiør
Referanser rediger
- ^ http://www.webcitation.org/69vqYKrAW.
- ^ St. Takla Haymanout Coptic Orthodox (koptisk tekst)
- ^ Philae-Data: «Iunet (Dendera)», Ancientworlds.net. Arkivert fra originalen den 17. mai 2008
- ^ «Linguistic Bibliography», Blonline.nl.
- ^ Teynard, Félix: «Dendérah (Tentyris), Temple d'Athôr - Face Postérieure - Cléopatre et Cæsarion», Metropolitan Museum of Art
- ^ «Pharaonic temples in Upper Egypt from the Ptolemaic and Roman periods», UNESCO World Heritage Centre.
- ^ a b c «Tentyris», Catholic Encyclopedia
- ^ «Pepi I», Anicent Egypt Online
- ^ Art of the First Cities: The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus, Metropolitan Museum of Art, 2003, s. 161
Eksterne lenker rediger
- «Dendera», Encyclopædia Britannica 1911