Den tyrkiske invasjonen av Kypros

militær invasjon på Kypros i 1974

Den tyrkiske invasjonen av Kypros (gresk: Τουρκική εισβολή στην Κύπρο, tyrkisk: Kıbrıs Barış Harekâtı) var et tyrkisk overraskelsesangrep på Kypros. Tyrkias begrunnelse for invasjonen var at en gresk militærjunta hadde tatt makta gjennom et kupp.

Den tyrkiske invasjonen av Kypros

Kart som viser situasjonen etter krigen
DatoJuli-August 1974
StedKypros
ResultatTyrkisk seier
Stridende parter
Kypros’ flagg Kypros
Hellas’ flagg Hellas
Tyrkias flagg Tyrkia
Styrker
5000 kypriotiske
2000 greske
40,000 tyrkiske

De tyrkiske troppene gikk i land på Nord-Kypros den 20. juli 1974, etter et forgjeves forsøk på å få Storbritannia til å intervenere. Tungt utstyrte tropper gikk i land like før solnedgang, og klarte å erobre 3 prosent av Kypros innen en våpenhvile ble tvunget igjennom. 5000 gresk-kyprioter hadde innen da flyktet fra hjemmene sine.

Til tross for at FN lyktes i å tvinge gjennom en våpenhvile i den tidlige fasen, feilet de i å løse konflikten raskt nok. Den greske militærjuntaen kollapset dagen etter at våpenhvilen trådte i kraft, og Tyrkia krevde at kypriotiske myndigheter umiddelbart aksepterte Tyrkias krav om opprettelse av en tyrkisk stat nord på øya og en befolkningsutveksling. Når det ble klart at partene ikke kom til enighet, fornyet Tyrkia sine angrep. Tyrkiske tropper hadde stor fremgang, og erobret 38 prosent av øya. Innen nok en våpenhvile var nådd, hadde tusenvis av grekere flyktet fra nord.

Den nye våpenhvilen innebar en deling av øya, og en fungerende buffersone under FNs oppsyn ble innsatt. Etter delingen var det store folkestrømmer begge veier, da tyrkisk-kyprioter ønsket å bo i den tyrkiske sonen mens gresk-kyprioter ønsket å bo i områdene som fortsatt ble styrt av de kypriotiske myndighetene. Innen 1975 var det kun 20,000 grekere igjen i nord for våpenhvilelinjen.

Den 13. februar 1975 erklærte Tyrkia opprettelsen av Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som frem til idag kun er anerkjent av Tyrkia.

Den tyrkiske politikken, som gikk ut på å tvinge en tredjedel av øyas greske befolkning bort fra hjemmene sine i det okkuperte nord og å forhindre dem i å returnere, blir ofte sett på som etnisk rensning.[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14]

Litteratur rediger

  • Gunnar Åselius, Krigen under Kalla Kriget, kapittel Cypern 1974, Medströms Bokförlag 2007 ISBN 978-91-7329-002-9

Referanser rediger

  1. ^ Welz, Gisela. Divided Cyprus: Modernity, History, and an Island in Conflict. Indiana University Press. s. 2. ISBN 0253218519. 
  2. ^ Carpenter, Ted Galen (2002). Peace and Freedom: Foreign Policy for a Constitutional Republic. Washington, D.C: Cato Institute. s. 187. ISBN 1-930865-34-1. 
  3. ^ Linos-Alexandre Sicilianos (2001). The Prevention of Human Rights Violations (International Studies in Human Rights). Berlin: Springer. s. 24. ISBN 90-411-1672-9. 
  4. ^ Borowiec, Andrew (2000). Cyprus: a troubled island. New York: Praeger. s. 2. ISBN 0-275-96533-3. 
  5. ^ Rezun, Miron (2001). Europe's nightmare: the struggle for Kosovo. New York: Praeger. s. 6. ISBN 0-275-97072-8. 
  6. ^ Brown, Neville (2004). Global instability and strategic defence. New York: Routledge. s. 48. ISBN 0-415-30413-X. 
  7. ^ Jean S. Forward, Endangered peoples of Europe: struggles to survive and thrive The Greenwood Press "Endangered peoples of the world" series Endangered peoples of the world, Greenwood Publishing Group, 2001, 0313310068, 9780313310065, p. 53
  8. ^ Antony Evelyn Alcock, A history of the protection of regional cultural minorities in Europe: from the Edict of Nantes to the present day, Palgrave Macmillan, 2000. ISBN 0312235569, 9780312235567, p. 207
  9. ^ Van Coufoudakis, Eugene T. Rossides, American Hellenic Institute Foundation, 2002, ISBN 1889247057, 9781889247052, p. 236
  10. ^ William Mallinson, Bill Mallinson, Cyprus: a modern history , I.B.Tauris, 2005, ISBN 1850435804, 9781850435808, p. 147
  11. ^ .Robert F. Holland, Britain and the revolt in Cyprus, 1954–1959, Oxford University Press, 1998, ISBN 0198205384, 9780198205388
  12. ^ University of Minnesota. Modern Greek Studies Program, Modern Greek studies yearbook, Τόμος 9, University of Minnesota, 1993, p.577
  13. ^ David J. Whittaker, Conflict and reconciliation in the contemporary world, Making of the contemporary world, Routledge, 1999, ISBN 0415183278, 9780415183277, p. 52
  14. ^ Dimitris Keridis, Robert L. Pfaltzgraff, Institute for Foreign Policy Analysis, Kokkalis Foundation, NATO and southeastern Europe: security issues for the early 21st century A publication of the Institute for Foreign Policy Analysis & the Kokkalis Foundation, Brassey's, 2000, ISBN 1574882899, 9781574882896, p.187