Den store russiske krig

Den store russiske krig (svensk:Stora ryska kriget) var en krig som ble utkjempet mellom Sverige under Gustav Vasa og Russland under Ivan den grusomme i årene 1554 - 1557. Krigen berodde på tvister om grensedragningen mellom landene i Karelen. Krigen ble avsluttet med freden i Novgorod i 1557.

Den store russiske krigen Stora ryska kriget
Dato 1554 - 1557 Sted Karelen Resultat Status quo ante bellum, freden i Novgorod Ingen grenseendringer. Våpenhvile i 40 år
Stridende parter
Sverige Finland	Tsar-Russland
Kommandanter og ledere
Gustav Vasa	Ivan IV
Styrker
1 000 i begynnelsen 7 000 på slutten	8 000 i begynnelsen 54 000 på slutten
Tap
Ukjent	Ukjent

Forspillet

Det er uklart hva som var årsaken til krigen og hvem som startet den, men den kan muligens ses som en svensk angrepskrig etter en strategisk trussel. Det hadde lenge rådet gjensidige herjinger og plyndringer langs grensen, blant annet som følge av de utydelige grensebestemmelsene i freden i Nöteborg i 1323.

I 1554 begynte hele den finske grensen å bli plaget av russiske herjinger, krenkinger og plyndringer. Konflikten ble ytterligere trappet opp av at fogden i grensebyen Kivinäbb, Anders Nilsson, for å gjengjelde plyndringene, gikk over grensen og utførte herjinger på russiske område. Nilsson agerte uten godkjennelse, noe som gjorde at han pådro seg kongens vrede. Russerne svarte med å invadere svensk område (Finland) med 8 000 mann og herjingene ble verre enn noensinne.

Krigen

I januar 1555 marsjerte en russisk hær over den finske grensen og opp framfor Viborg. Russerne vurderte at de ikke kunne angripe den sterke festningen og trakk seg tilbake etter tre dager. Russerne kom igjen og i mars samme år vandret en armé på 30 000 mann under kommando av fyrst Ivan Bibikoff over grensen. Svenskene hadde i flere år vært forberedt på en invasjon av denne størrelsen og et ytre forsvar, som bestod av en såkalt formur langs elven Systerbäck (Sestra), var bygget ved byen Kivinäbb. Den russiske hovedstyrkens 12 000 mann under Bibikoffs forsøk på å trenge igjennom formuren, resulterte i krigens første slag, slaget ved Kivinäbb, som svenskene gikk seirende ut av. I løpet av året forsøkte svenskene også å utføre et angrep mot den russiske befestningen Nöteborg, men mislyktes. Ifølge visse kilder var det først nå at russerne anså at fredsavtalen var blitt brutt.

Russerne innstilte fiendtlighetene under senhøsten og det var ro i området. I løpet av året hadde forsterkninger fra Sverige blitt skipet over. Gustav Vasa utnyttet den midlertidig freden og forsterket tilgjengelige stridskrefter. Han forlot Viborg 27. oktober og ledet deretter arbeidet fra Åbo. Mot slutten av året talte stridskreftene i Finland 8 000 mann, noe som var den sterkeste svenske styrken i Finland til da. Kongen bedømte imidlertid at det ville trenges 22 000 mann til fots og 8 000 mann til hest for å forsvare Finland. Den finske allmuen hjalp imidlertid ikke til så veldig mye når det gjaldt stridskrefter. Gustav Vasa sa en gang at finnene på denne tiden var «ett fördrucket och oförnuftigt folk som hade ölstopet kärare än liv, gods, välfärd och ärlighet».

På slutten av året samlet russerne en veldig hær i Novgorod under kommando av fyrstene Peter Sjtjenjatvev og Dimitrij Paletskij. I begynnelsen av 1556 toget den russiske hæren, som bestod av mellom 10 000 og 54 000 mann (kildene oppgir ulike tall), mot Viborg. Da russerne den 21. januar begynte å nærme seg Viborg oppstod en strid foran befestningen. En svensk dagvakt på 500 mann ble overrasket av et par russiske rytterregimenter og en heftig strid brøt ut. Etter en tapper strid trakk svenskene seg inn bak Viborgs murer. Den 22. januar innledet russerne en voldsom artilleribeskytning av Viborg, men den hadde ingen større virkning på de kraftige murene. Tre dager seinere bega den russiske hæren seg i vei. Anledningen til dette var at russerne i løpe av natten hadde misoppfattet lyden av høy som ble kjørt inn til Viborgs slott og trodde i stedet at det var hovene til hester og at svenske forsterkninger hadde ankommet. Etter dette sluttet de fleste herjingene og alle russiske tropper begynte å dra seg bort fra svensk område og stridene opphørte. Kongen reiste også tilbake til Sverige i løpet av året.

Freden i Novogorod

Utdypende artikkel: Freden i Novgorod

Den 2. april 1557 ble freden i Novgorod inngått. Vilkåret var at våpenhvilen skulle råde i 40 år og at ingen grenseendringer skulle skje. Krigen kostet Sverige 200 000 mark i rein utbetaling i forbindelse ved fredsavtalen, men forholdet mellom Sverige og Russland etter denne krigen fortsatte å være relativt ustabilt.

Slag under den store russiske krig

• Slaget ved Kivinäbb 11. mars 1555 (svensk seier)
• Angrepet mot Nöteborg 15.-29. september 1555 (russiske seier)
• Angrepet mot Viborg 21.-25. januar 1556 (svensk seier)

Kilder

• Sundberg, Ulf (1998). Svenska krig 1521-1814. Stockholm: Hjalmarson & Högberg. s. 34-41. ISBN 91-89080-14-9. 
• Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary, 1906