Den sjette koalisjonskrigen

Den sjette koalisjonskrigen (fransk: La Guerre de la Sixième Coalition) var en av de store konfliktene under Napoleonskrigene. En koalisjon bestående av Keiserriket Østerrike, Kongeriket Preussen, Det russiske keiserdømmet, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Portugal, Spania, Sverige og flere andre tyske stater beseiret endelig Det første franske keiserdømmet, og franskmennenes keiser Napoléon I ble tvunget til å gå i eksil på Elba. Etter at Napoléons invasjon av Russland i 1812 hadde endt med et katastrofalt nederlag, sluttet de kontinentale stormaktene seg til Frankrikes fiender Russland, Storbritannia, Portugal og opprørerne i Spania. Etter å ha omorganisert sine armeer, drev de Napoléon ut av Tyskland i 1813, og året etter ble Frankrike invadert, noe som tvang Napoléon til å abdisere og førte til at bourbonmonarkiet i Frankrike ble gjenopprettet.

Sixième Coalition
Konflikt: Napoleonskrigene
Folkeslaget ved Leipzig i 1813.
Dato 1812–1814 Sted Sentral-Europa & Frankrike. Resultat Seier til koalisjonen; Kielfreden; freden i Fontainebleau; Bourbonmonarkiet gjenopprettet og Napoléon forvist til Elba.
Stridende parter
Det første franske keiserdømme Warszawa Italia Napoli Holland Sveits Spania De syv øyers republikk Rhinforbundet Bayern Sachsen Westfalen Württemberg Baden Berg Hessen Würzburg Danmark-Norge	Koalisjonen: Russland Preussen Østerrike Storbritannia Sverige Spania Portugal Sicilia Sardinia Etter slaget ved Leipzig: Bayern Sachsen Württemberg
Kommandanter og ledere
Napoléon I Michel Ney Auguste Frédéric Louis Viesse de Marmont Louis-Nicolas Davout Nicolas Oudinot Józef Poniatowski † Eugène de Beauharnais Joachim Murat Fredrik August I	Michael Andreas Barclay de Tolly Mikhail Kutuzov Peter Wittgenstein Gebhard von Blücher Karl Philip av Schwarzenberg Herguen av Wellington Prins Karl Johan Karl Philipp von Wrede
Styrker
~650 000	~1-1 200 000+
Tap
Over 600 000	Over 500 000

Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene 1792–1815
1. koalisjon 2. koalisjon 3. koalisjon Pommerske krig 4. koalisjon Russisk-tyrkiske Kanonbåtkrigen Finskekrigen Sverige-Norge (1) Halvøyskrigen 5. koalisjon Invasjonen av Russland 6. koalisjon Sverige-Norge (2) 7. koalisjon

To og en halv million soldater kjempet i krigen, og hvis man tar med tapene under Russland-felttoget, døde så mange som to millioner, hvorav kanskje over én million bare i Russland. Krigen inkluderte store slag ved Lützen, Bautzen og Dresden og det berømte og avgjørende folkeslaget ved Leipzig (Nasjonenes slag). Dette var det største slaget under Napoléonskrigene, og også det største slaget i vestlig historie før den første verdenskrig. Felttoget i Tyskland har på tysk blitt kjent som Befreiungskriege; «Befrielseskrigen».

Krigens siste fase var felttoget i Frankrike, hvor keiseren midlertidig på ny viste sin dyktighet da han slo tilbake mye sterkere hærer i seksdagersfelttoget i februar, som mange har regnet for å være den mest briljante delen av hele hans militære karriere. Napoléons tidligere nederlag i Russland og Tyskland kom riktignok til å vise seg som begynnelsen på slutten på hans karriere, og etter at koalisjonstyrkene okkuperte Paris ble han tvunget til å abdisere.