Den sørafrikanske grensekrigen

Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: South African Border War; spansk: La Guerra de la frontera de Sudáfrica) eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: Namibian War of Independence; spansk: La Guerra por la liberación nacional de Namibia) refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i Operasjon Carlota og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre.

South African Border War
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte)
Borgerkrigen i Angola (relatert)

Sørafrikanske Sandock-Austral Ratel-stridsvogner under slaget ved Cuito Cuanavale.
Kartet under viser krigens operasjonsområde.
Dato1965–89
StedNamibia, Angola og Zambia
ResultatMilitært uavgjort
Stridende parter
Angolas flagg Angola (fra 1975)
MPLA (før 1975)
SWAPOs flagg SWAPO
Cubas flagg Cuba (fra 1975)
SWANU
ANC-flagg ANC (MK)
UNITA (før 1975)
FNLA (før 1975)
Zambias flagg Zambia
Støttet av:
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Øst-Tysklands flagg DDR
Frontlinjestatene
  • Mosambiks flagg Mosambik
  • Tanzanias flagg Tanzania
  • Zimbabwes flagg Zimbabwe
  • Botswanas flagg Botswana
  • Lesothos flagg Lesotho
  • Algeries flagg Algerie
    Libyas flagg Libya
    Sveriges flagg Sverige
    Republikken Kongos flagg Kongo-Brazzaville
    Jugoslavias flagg Jugoslavia
    Bulgarias flagg Bulgaria
    Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
    UNITAs flagg UNITA (fra 1975)
    FNLA (fra 1975)
    Portugals flagg Portugal (før 1975)
    Støttet av:
    USAs flagg USA
    Rhodesias flagg Rhodesia
    Argentinas flagg Argentina
    Zaires flagg Zaire
    Israels flagg Israel
    Kommandanter og ledere
    Angolas flagg Agostinho Neto
    Angolas flagg José Eduardo dos Santos
    Angolas flagg Iko Carreiro
    Cubas flagg Fidel Castro
    Cubas flagg Arnaldo Ochoa Sánchez
    Cubas flagg Leopoldo Cintra Frías
    SWAPOs flagg Sam Nujoma
    Zambias flagg Kenneth Kaunda
    Sør-Afrikas flagg Balthazar Johannes Vorster
    Sør-Afrikas flagg Marais Viljoen
    Sør-Afrikas flagg Pieter Willem Botha
    Sør-Afrikas flagg Magnus de Merindol
    Sør-Afrikas flagg Constand Viljoen
    Sør-Afrikas flagg Johannes Geldenhuys
    UNITAs flagg Jonas Savimbi
    Styrker
    Angolas flagg ~200 000
    SWAPOs flagg Ukjent
    Cubas flagg 55 000 i 1988 (høyeste antall), ~377 000 soldater totalt, 1000 stridsvogner og 50 fly.
    Zambias flaggANC-flagg Ubetydelig
    Sør-Afrikas flagg 20 000 i 1988, hæren hadde under krigen totalt 500 000 mann
    UNITAs flagg ~90 000
    USAs flagg 1500
    Tap
    Angolas flagg 36 000+ soldater, 500 000+ i hele borgerkrigen
    Cubas flagg 2 077-10 000
    Namibias flagg 11 000+ soldater, ~20 000+ totalt
    Sovjetunionens flagg ~54
    Sør-Afrikas flagg ~2300
    UNITAs flagg ~50 000
    Den sørafrikanske grensekrigen
    1965-1989
    Borgerkrigen i Angola
    1975-2002
    Den namibiske selvstendighetskrigen
    1966-1988
    Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo

    Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering.

    Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten.