Den polsk-ukrainske krigen

Den polsk-ukrainske krigen var en krig mellom Polen og Ukraina fra 1. november 1918 til 17. juli 1919 og dreide seg om kontrollen over den østlige delen av Galicia.

Den polsk-ukrainske krigen
Konflikt: Ukrainske frigjøringskrig

Kartet viser grensene etter den polske avslutningen av beleiringen av Lviv i november 1919 og den polske grensen ved elven Zbruch ved krigsslutt, med Øst-Galicia (vist i blått) under polsk kontroll.
Dato1918-1919
StedØst-Galicia, Karpatene, karpatisk Ruthenia, Volhynia, Bukovina, dagens Ukraina, Polen, Romania
ResultatPolsk seier
Stridende parter
Polens flagg Polen

Romanias flagg Romania

Ungarns flagg Ungarn

Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia
Ukrainas flagg Den vest-ukrainske folkerepublikk

Ukrainas flagg Den ukrainske folkerepublikk

Ukrainas flagg Hutsul republikk

Ukrainas flagg Komancza republikk
Kommandanter og ledere
Polens flagg Józef Piłsudski

Polens flagg Józef Haller

Polens flagg Waclaw Iwaszkiewicz

Polens flagg Edward Rydz-Śmigły
Ukrainas flagg Jevhen Petrusjevytsj

Ukrainas flagg Oleksander Hrekov

Ukrainas flagg Mykhailo Omelianovytsj-Pavlenko

Ukrainas flagg Symon Petljura
Styrker
Polens flagg Polen 190 000

Romanias flagg Romania 4 000

Ungarns flagg Ungarn 620 - ?
Ukrainas flagg Den vest-ukrainske folkerepublikk 70 000 - 75 000[1] eller over 100 000[2]

Ukrainas flagg Den ukrainske folkerepublikk 35 000

Ukrainas flagg Hutsul republikk 1 100

Ukrainas flagg Komancza republikk 800
Tap
10 00015 000

Det var komplekse nasjonalitetsforhold i den østerriksk styrte Kongedømmet Galicia og Lodomeria. Særlig var det maktkamp mellom polakker og ukrainerne, som begge hadde nasjonalistiske bevegelser, med motsatte mål.

Galicia var et stort område, der polakkene var i flertall i vest, der blant annet byen Kraków ligger, mens ukrainerne var i flertall i den østlige delen, der blant annet byen Lviv ligger (i selve byen Lviv var ukrainere ellers ikke i flertall – det var flere polakker og jøder der). Ukrainerne ønsket å dele Galicia i to, mens polakkene ikke ville det.

Da Østerrike-Ungarn kollapset i 1918, ble det opprettet et ukrainsk nasjonalråd, Rada, som vedtok at de ville opprette en stat i hele Vest-Ukraina. I månedsskiftet oktober-november tok ukrainsk milits kontroll over Lviv. Den vest-ukrainske folkerepublikken ble proklamert med Lviv som hovedstad. Denne staten krevde kontroll over Øst-Galicia, inkludert deler av Karpatene, Volhynia, karpatisk Ruthenia og Bukovina. I Lviv var ukrainerne entusiastiske, jødene nøytrale og polakkene sjokkerte.

Polsk milits ble opprettet og startet væpnet motstand. En enhet polske soldater kom til byen etter to uker med kamp, og jaget ukrainske styrker ut. Men de fortsatte kampen utenfor byen til mai 1919. Etter å ha tatt Lviv, opprettet polske myndigheter ellers interneringsleirer for ukrainske aktivister.

I desember 1918 brøt kampene ut i Volhynia, men polakkene vant viktige seirer i 1919 da nye velutstyrte hæravdelinger kom til fra Polen. De hadde også franske militærrådgivere og utstyr, som egentlig skulle brukes mot bolsjevikene, men som polakkene også brukte mot de ukrainske nasjonalistene. Ukrainerne fortsatte kampen, og presset polakkene tilbake. Men snart måtte de avblåse offensiven på grunn av mangel på ammunisjon. Józef Piłsudski ledet nå de polske styrkene og drev ukrainerne tilbake, svekket som de var av mangel på skudd og annet utstyr.

Den 17. juli ble en våpenhvileavtale undertegnet. Den 21. november 1919 ga ledelsen for Fredskonferansen til seiersmaktene i Paris Øst-Galicia til Polen. Den 21. april 1920 opprettet Pilsudski og den ukrainske lederen Symon Petljura en allianse, der Polen lovet Petljura støtte i Kiev-offensiven mot Den røde armé til gjengjeld for at han godtok å miste Øst-Galicia. Dette førte til at vest-ukrainske ledere gikk i eksil i Wien. De påvirket britiske og franske ledere, i det de viste til det utvilsomme ukrainske flertallet i området, og Folkeforbundet vaklet og syntes i 1921 å være tilbøyelig til å trekke tilbake godtagelsen av Polen sin kontroll der. Men etter at Polen hadde lovet autonomi for Øst-Galicia, ga Folkeforbundet Polen rett til å styre der. Polen brøt sine løfter.

Etterspill rediger

Voldshandlingene i området fortsatte likevel fredsavtalen: Allerede før fredsavtalen var inngått var en ny konflikt i den polsk-sovjetiske krig begynt, her ble ironisk nok Polen og Den ukrainske folkerepublikk allierte mot Sovjet-Russland.

Referanser rediger

  1. ^ Lev Shankovsky. Ukrainian Galician Army. Encyclopedia of Ukraine. Vol. 5. 1993.
  2. ^ William Jay Risch. The Ukrainian West: Culture and the Fate of Empire in Soviet Lviv. Harvard University Press. 2011. p. 30.

Eksterne lenker rediger