Den norske blyantfabrikk

Den Norske Blyantfabrikk (etablert 1932 i Kristiania, nedlagt 1972) ble startet av brødrene Aksel Emil Senjen (1893–1987)[1] og Jens Hagerup (1884–1961),[2] begge opprinnelig fra øya Senja nordpå.[3] Opprinnelig hadde de sine produksjonslokaler i Sandakerveien 14. Hagerup var en tidligere forfatter, med seks romaner om samer bak seg, da han og familien flyttet til Kristiania for å starte forretning. Fabrikken, som forøvrig var landets eneste og ble en suksess,[4] Etter Hagerups bortgang i 1961,[5] gikk direktør-posten til deres datter, den tidligere operasangerinne Liv Hagerup (1917–1992).[6] Fabrikken ble senere relokalisert til Vaterland og nedlagt etter at produksjonsutstyret fikk skader under sanering. Direktøren på det tidspunktet var en Fredrik Wassvik og firmaet het da Oslo Blyantfabrikk.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Aksel og Jens og deres foreldre er beskrevet her[død lenke]
  2. ^ Hagerups fødsels- og dødsår er hentet fra Gravferdsetaten i Oslo sine databaser
  3. ^ At de var fra Senja fremkommer i artikkelen Den gang da: Eldgammel misforståelse Arkivert 10. september 2012 hos Wayback Machine. skrevet av Gunnar Gran i Stavanger Aftenblad, 10. februar 2012, som igjen refererte John Houen si bok Blyant
  4. ^ Påstanden om at fabrikken var en suksess kommer av påstander fra to artikler om Hagerup, at han skal ha blitt velhavende og kjøpt seg stor villa på Oslos vestkant, se blant annet Grans artikkel i referanselisten.
  5. ^ Hagerups forfatterkarriere er beskrevet i Bente Knutsen sin artikkel Jens Hagerup-samling, publisert i Nordlys den 18. mai 1996. Det såkalte Jens Hagerup-prosjektet er utredet i Bibliotekaren 7/97 av Lena Jensen og Guro Berild.
  6. ^ Datteren Liv Hagerup hadde ofte måttet hjelpe til i fabrikkens tidlige år sammen med hennes brødre, fremgår det av Fra konsertpodiet til direktørstolen, forfattet av Kitty og på trykk i VG den 9. mai 1962
  7. ^ Fabrikkens endelikt er kort beskrevet i Industrimuseum, mens historien fra Wassviks munn er fra Aftenposten den 23. desember 1972, i en artikkel med tittel Vaterlandsaneringen et mareritt for næringsdrivende som må ut