Den kongelige thailandske hær
Den kongelige thailandske hær er en forsvarsgren i Thailand. Hærsjefen er general Narongpan Jitkaewthae.
Lederskap rediger
I 2020 strammet kongehuset grepet om Thailands hær ved å fylle ledende stillinger i hæren med sin egen gruppe, de såkalte Røde skjortekant-soldatene. De har tatt navn fra T-skjortene med rød skjortekant som brukes under og etter det tre måneder lange treningsprogrammet for kongens elitesoldater.[1]
General Narongpan Jitkaewthae tok over kommandoen som hærsjef den 1. oktober 2020. Han har tidligere vært befal for en kontigent som har kjempet mot separatistene i sør, og er medlem av kongens garde korps 904.[2] Tallet 904 er kodenavnet kong Vajiralongkorn fikk tildelt av det thailandske politiet da han var kronprins.[3]
Organisasjon rediger
Hæren er delt inn i fire regionale kommandoer:
- Første armé: Består av 1., 2., 9. og 11. infanteridivisjon samt 1. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Bangkok og er ansvarlig for vestre og sentrale provinser samt hovedstaden.
- Andre armé: Består av 3., 6. og 12. infanteridivisjon og 2. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Nakhon Ratchasima og er ansvarlige for de nordøstre områder.
- Tredje armé: Består av 4. infanteridivisjon, 1. panserdivisjon og 3. utviklingsdivisjon med hovedkvarter i Phitsanulok. Ansvarlig for nordre og nordøstre deler av kongedømmet.
- Fjerde armé: Består av 5. infanteridivisjon og 4. utviklingsdivisjon og har hovedkvarter i Nakhon Si Thammarat. Ansvarlig for søndre del av landet.
Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.
Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.
Utrustning rediger
Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.
USA har vært hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.
Årstall | ||||
---|---|---|---|---|
System | 1990 | 1995 | 2000 | 2003 |
Stridsvogner | ||||
M48A5 Patton | 65 | 100 | 105 | 105 |
M41 Walker Bulldog | 200 | 200 | 200 | 200 |
Alvis Scorpion | 154 | 154 | 154 | 154 |
Type 69 | 50+ | 50+ | 50+ | 50+ |
M60 Patton | - | 53 | 127 | 178 |
Stingray | 100 | 106 | 106 | 106 |
Pansrede personellkjøretøyer | ||||
M113A1/A3 | 300 | 340 | 340 | 340 |
V-150 Commando | 150 | 150 | 162 | 138 |
Condor | - | - | 18 | 18 |
YW 531H | ~300 | 450 | 450 | 450 |
Tauet artilleri | ||||
105mm LG1 MK2 | - | - | 24 | 24 |
105 mm M101 | 200 | 200 | 200 | 285 |
105 mm M102 | 12 | 12 | 12 | 12 |
105 mm M618A2 | 32 | 32 | 32 | 32 |
130 mm Type 59 | 30 | 15 | 15 | 15 |
155 mm M114 | 56 | 56 | 56 | 56 |
155 mm M198 | 62 | 62 | 62 | 62 |
155 mm M71 | 32 | 32 | 32 | 32 |
155 mm GHN-45A1 | - | - | 42 | 42 |
Selvdrevet artilleri | ||||
155mm M109A2 | - | - | 20 | 20 |
Tauet artilleri | ||||
M72 | + | + | + | + |
M901A3 | - | - | 18 | 18 |
Dragon | 500 | 500 | 500 | 500 |
Luftvern | ||||
20 mm M163 Vulcan | 24 | 24 | 24 | 24 |
20 mm M167 Vulcan | 24 | 24 | 24 | 24 |
37 mm Type 74 | ~30 | 122 | 122 | 122 |
40 mm M1/M42 | 80 | 80 | 80 | 80 |
40 mm L-70 | 28 | 28 | 48 | 48 |
57 mm Type 59 | + | + | 24 + | 24 + |
Bakke-til-luft-missiler | ||||
Redeye | 40 | 40 | 40 | 40 |
Aspide | + | + | + | + |
HN-5A | + | + | + | + |
Radar | ||||
RASIT | + | + | + | + |
AN/TPQ-36 Firefinder | + | + | + | + |
Droner | ||||
Searcher | - | - | 4 | 4 |
Referanser rediger
- ^ «“Red rim soldiers”: the changing leadership of Thailand’s military in 2020» (engelsk). New Mandala. 21. september 2020. Besøkt 28. september 2020.
- ^ «Reticent and Loyal: ‘Big Bee’ to Assume Army Command» (engelsk). Khaosod English. 29. september 2020. Besøkt 29. september 2020.
- ^ «Special Police Unit Rebranded as King’s Guard» (engelsk). Khaosod English. 29. januar 2019. Besøkt 29. september 2020.
- ^ GlobalSecurity.org: Army equipment (lest 2006-09-20 16:00)
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Royal Thai Army – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- GlobalSecurity.org om den thailandske hæren (engelsk)