Den kongelige thailandske hær

Den kongelige thailandske hær er en forsvarsgren i Thailand. Hærsjefen er general Narongpan Jitkaewthae.

Thailandske soldater tar seg gjennom en piggtrådsperring på en øvelse i 2000.

Lederskap rediger

I 2020 strammet kongehuset grepet om Thailands hær ved å fylle ledende stillinger i hæren med sin egen gruppe, de såkalte Røde skjortekant-soldatene. De har tatt navn fra T-skjortene med rød skjortekant som brukes under og etter det tre måneder lange treningsprogrammet for kongens elitesoldater.[1]

General Narongpan Jitkaewthae tok over kommandoen som hærsjef den 1. oktober 2020. Han har tidligere vært befal for en kontigent som har kjempet mot separatistene i sør, og er medlem av kongens garde korps 904.[2] Tallet 904 er kodenavnet kong Vajiralongkorn fikk tildelt av det thailandske politiet da han var kronprins.[3]

Organisasjon rediger

Hæren er delt inn i fire regionale kommandoer:

  • Første armé: Består av 1., 2., 9. og 11. infanteridivisjon samt 1. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Bangkok og er ansvarlig for vestre og sentrale provinser samt hovedstaden.
  • Andre armé: Består av 3., 6. og 12. infanteridivisjon og 2. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Nakhon Ratchasima og er ansvarlige for de nordøstre områder.
  • Tredje armé: Består av 4. infanteridivisjon, 1. panserdivisjon og 3. utviklingsdivisjon med hovedkvarter i Phitsanulok. Ansvarlig for nordre og nordøstre deler av kongedømmet.
  • Fjerde armé: Består av 5. infanteridivisjon og 4. utviklingsdivisjon og har hovedkvarter i Nakhon Si Thammarat. Ansvarlig for søndre del av landet.

Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.

Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.

Utrustning rediger

 
En thailandsk soldat med et M16A1 5,56 mm automatgevær under en øvelse i 2000. M16A1 er standard håndvåpen for hæren.
 
Soldater border en UH-1 Iroquois under en øvelse i 1992.

Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.

USA har vært hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.

Hærens våpensystemer siden 1990[4]
  Årstall
System 1990 1995 2000 2003
Stridsvogner
M48A5 Patton 65 100 105 105
M41 Walker Bulldog 200 200 200 200
Alvis Scorpion 154 154 154 154
Type 69 50+ 50+ 50+ 50+
M60 Patton - 53 127 178
Stingray 100 106 106 106
Pansrede personellkjøretøyer
M113A1/A3 300 340 340 340
V-150 Commando 150 150 162 138
Condor - - 18 18
YW 531H ~300 450 450 450
Tauet artilleri
105mm LG1 MK2 - - 24 24
105 mm M101 200 200 200 285
105 mm M102 12 12 12 12
105 mm M618A2 32 32 32 32
130 mm Type 59 30 15 15 15
155 mm M114 56 56 56 56
155 mm M198 62 62 62 62
155 mm M71 32 32 32 32
155 mm GHN-45A1 - - 42 42
Selvdrevet artilleri
155mm M109A2 - - 20 20
Tauet artilleri
M72 + + + +
M901A3 - - 18 18
Dragon 500 500 500 500
Luftvern
20 mm M163 Vulcan 24 24 24 24
20 mm M167 Vulcan 24 24 24 24
37 mm Type 74 ~30 122 122 122
40 mm M1/M42 80 80 80 80
40 mm L-70 28 28 48 48
57 mm Type 59 + + 24 + 24 +
Bakke-til-luft-missiler
Redeye 40 40 40 40
Aspide + + + +
HN-5A + + + +
Radar
RASIT + + + +
AN/TPQ-36 Firefinder + + + +
Droner
Searcher - - 4 4

Referanser rediger

  1. ^ «“Red rim soldiers”: the changing leadership of Thailand’s military in 2020» (engelsk). New Mandala. 21. september 2020. Besøkt 28. september 2020. 
  2. ^ «Reticent and Loyal: ‘Big Bee’ to Assume Army Command» (engelsk). Khaosod English. 29. september 2020. Besøkt 29. september 2020. 
  3. ^ «Special Police Unit Rebranded as King’s Guard» (engelsk). Khaosod English. 29. januar 2019. Besøkt 29. september 2020. 
  4. ^ GlobalSecurity.org: Army equipment (lest 2006-09-20 16:00)

Eksterne lenker rediger