Den jugoslaviske folkehæren

Den jugoslaviske folkehæren var den militære styrken til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Den jugoslaviske folkehæren
Offisielt navn		Југословенска народна армија, Jugoslavenska narodna armija, Jugoslovanska ljudska armada, Jугословенската народна армија
Stiftet		1. mars 1945
Land		Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Hovedkontor		Beograd
Opphørt		20. mai 1992
Erstatter		Partisaner

Historie

Hæren stammet fra Titos partisaner, «den første proletarbrigade». Etter Titos ønsker skulle JNA være kommunistisk, alljugoslavisk og ateistisk. Det var uforenlig med offisersyrket å gå i kirken. JNA var i realiteten en tredje «statsmakt» ved siden av partiet og de øvrige politiske organene. JNA betydde mye i det jugoslaviske samfunnet for den politiske indoktrineringen av den mannlige befolkningen. Hærens offiserer ble involvert i andre deler av samfunnet. Grunnloven av 1974 ga JNA representasjon i andre politiske organer. Stillingene som innenriksminister og riksadvokat ble besatt av generaler. Da Tito døde, satt JNA med full kontroll.

JLA ble på sitt største (1980-tallet) regnet som den fjerde største i Europa. De hadde bakkestyrker, flyvåpen og marine. På landsbasis ble de inndelt i fire regioner:

• Beograd (dekket østlige Kroatia, Serbia med Vojvodina og Bosnia-Hercegovina)
• Zagreb (dekket Slovenia og nordlige Kroatia)
• Skopje (dekket Republikken Makedonia, Kosovo (sørlige Serbia) og Montenegro)
• Split var marinens hovedkvarter.

JNA hadde omtrent 8 millioner soldater til fra 1947-1990, hvorav over 1,2 var vernepliktige.^{[trenger referanse]}

Etter grunnloven skulle JNA settes sammen i henhold til landets nasjonale struktur, men serbere var overrepresentert. 1981 var ca 60 % av offiserene i JNA serbiske, mens deres andel av befolkningen var ca. 39,7 %. Kroatene hadde 22,1 % av befolkningen, men bare 12,6 % av offiserskorpset.

Jugoslaviakrigene

Slovenia-krigen fra 26. juni til 7. juli 1991 («tidagerskrigen») oppsto etter at Slovenia 25. juni 1991 erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia. Slovenerne tok kontroll over grensene, og regjeringen i Beograd ga hæren fullmakt til å svare med en begrenset, militær operasjon. Den jugoslaviske hæren hadde imidlertid planene klare for en full invasjon av Slovenia. Angrepet kom fra luften og med panser, men uten store bakkestyrker. Til JNAs overraskelse forsvarte de vel motiverte slovenerne i Jugoslavias andre militære organisasjon, Det territoriale forsvaret seg godt mot de ferske rekruttene i JNA. Etter ti dager fikk hæren ordre fra Beograd om å trekke seg tilbake. Slovenia kontrollerte nå egne grenser, og Jugoslavia hadde dermed sluttet å eksistere.

Svein Mønnesland fremholder at krigen i Kroatia ikke først og fremst ble en krig mellom Slovenia og staten Serbia, men mellom Slovenia og JNA. Presidentene Slobodan Milošević og Milan Kučan var enige om at føderasjonen hadde opphørt å fungere. Men hæren var jugoslavisk og kunne ikke finne i seg med dette. Nederlaget i Slovenia ble derfor en ydmykelse for JNA som etter dette ble dominert av serbere og montenegrinere.

I forbindelse med oppløsningen av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og opprettelsen av Den føderale republikken Jugoslavia i april 1992 ble JNA offisielt oppløst, og delt opp i flere avdelinger. Men JNA ble og blir fortsatt brukt som en betegnelse på styrkene som kjempet for Jugoslavia under hele konflikten.^{[trenger referanse]}

Gradsystem

Grader i JLA^{[trenger referanse] [Trenger oversettelse]}

• Vojnik
• Razvodnik
• Desetar
• Mlađi vodnik
• Vodnik
• Vodnik 1. klase
• Stariji vodnik
• Stariji vodnik 1. klase
• Zastavnik
• Zastavnik 1. klase
• Potporučnik
• Poručnik
• Kapetan
• Kapetan 1. klase
• Major
• Potpukovnik
• Pukovnik
• General-major
• General-potpukovnik
• General-pukovnik
• General armije
• General JNA (ble avskaffet midt på 1980-tallet)
• Maršal – var en ærestittel og en militær rank som en suveren leder. Den første og eneste som hadde denne tittelen var Josip Broz Tito