Rådet for Den europeiske union

overnasjonalt lovgivende organ
(Omdirigert fra «Den europeiske unions råd»)

Rådet for Den europeiske union (noen ganger bare kalt Rådet, i media også kjent som Unionsrådet eller Ministerrådet) er medlemslandenes organ i EU. Det består av 27 fagministre, én fra hvert av EUs medlemsland. Hvilke ministre som møter, avhenger av sakstypen. Rådet deler lovgivningsmakten med Europaparlamentet. Rådets ledelse, formannskapet, rullerer mellom EU-landene, med skifte hver sjette måned.

Rådet for Den europeiske union
TypeDen europeiske unions institusjoner, Utøvende makt, lovgivende makt, overhus
VirkeområdeDen europeiske union
Etablert1957
HovedkontorEuropabygningen
UnderlagtDen europeiske union
Nettstedwww.consilium.europa.eu (bg, es, da, de, et, gresk, en, ga, hr, it)
ErstatterSpecial Council of Ministers
Kart
Rådet for Den europeiske union
50°50′29″N 4°22′53″Ø
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

Rådet har sin historiske opprinnelse i Det Særlige Ministerråd for Det europeiske kull- og stålfellesskap stiftet i 1952.[1]

Oppgaver rediger

Rådet er sammensatt av utenriksministrene eller fagministrene, avhengig av hvilke saker som skal behandles. Rådet deler lovgivningsmakten med Europaparlamentet. Det treffer alene beslutninger innen Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det fastsetter alene de obligatoriske bidrag til EUs budsjett, men treffer sammen med Europaparlamentet beslutninger om budsjettets utgifter.[2]

Lovforslagene kommer som regel fra Europakommisjonen. I Rådet forberedes sakene først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité (Coreper), for så endelig å bli behandlet av Rådet.[3]

Formannskapet (etter dansk: Formandskabet) i Rådet skiftes mellom landene hver sjette måned. Formannskapet organiserer og leder alle møter og må være i stand til å komme frem til gode kompromisser mellom medlemslandene. Det aktuelle formannskapsland arbeider alltid i en trio sammen med to andre land.[3]

Avstemningsregler rediger

Avhengig av sakens karakter, avgjør Rådet sakene ved enten[4]

  • simpelt flertall (14 medlemsland stemmer for forslaget)
  • kvalifisert majoritet (55 % av medlemsstatene som representerer minst 65 % av EUs befolkning stemmer for)
  • enstemmighet (alle medlemslandene stemmer for)

Sammensetninger av Rådet rediger

Juridisk sett er Rådet én enkelt institusjon.[5] Ved behandlingen av saken blir det imidlertid sammensatt av fagministrene for det aktuelle politikkområdet som saken er knyttet til.[6][3]

Det finnes ti ulike sammensetninger av Rådet:

  1. Allmenne saker (General affairs, GAC)
  2. Utenrikssaker (Foreign affairs , FAC)
  3. Økonomi- og finanssaker (Economic and financial affairs, ECOFIN)
  4. Jordbruk og fiskeri (Agriculture and fisheries, AGRIFISH)
  5. Justis- og innenrikssaker (Justice and home affairs, JHA)
  6. Sysselsetting, sosialpolitikk, helse- og forbrukersaker (Employment, social policy, health and consumer affairs, EPSCO)
  7. Konkurranse (Competitiveness, COMPET)
  8. Transport, telekommunikasjon og energi (Transport, telecommunications and energy, TTE)
  9. Miljø (Environment, ENVI)
  10. Utdanning, ungdom, kultur og sport (Education, youth, culture amd sport, EYC)

Av disse er det GAC, FAC, ECOFIN og AGRIFISH som møtes oftest, typisk en til to ganger hver måned. De andre ulike sammensetningene møtes typisk tre til fire ganger i året.

Rådgivende organer rediger

Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.[7]

Referanser rediger

  1. ^ «Historie - Consilium». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 24. april 2018. 
  2. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). s. 95. Besøkt 24. august 2020. 
  3. ^ a b c «Rådets internettside». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 7. august 2020. 
  4. ^ «Stemmeregler». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 26. juni 2022. 
  5. ^ Artikkel 13.1 i Maastricht-traktaten.
  6. ^ Artikkel 16.6 i Maastricht-traktaten.
  7. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 

Eksterne lenker rediger