Den båndkeramiske kulturen

Den båndkeramiske kulturen var en mellomeuropeisk kultur fra yngre steinalder, best kjent fra Tsjekkia, Slovakia, sørlige og vestlige Tyskland samt Nederland. Kulturgruppa forekom også i Ungarn, Østerrike, Polen og Frankrike. Den vikstigste næringsveien var buskapskjøtsel, men det forekom også jordbruk i mindre skala.

Båndkeramisk skål

Den båndkeramiske kulturen oppsto rundt 5500 f.Kr. i dagens Ungarn, og innebar en spredning av jordbrukskulturen mot nordvest. Bebyggelsen ble knyttet til Sentral-Europas fruktbare løsjordsområder. Kulturimpulsen nådde Belgia omkring 5200 f.Kr.

Kjennetegn og levninger rediger

 
Enkel skafthulløks fra Slovenia

Den mest typiske hustypen var et langhus med fast bredde på omkring seks meter og en lengde på opptil 40 meter. I blant annet Nederland og Tyskland har det vært gjort undersøkelser av steinalderbosetninger med opp til 50 til 100 hus. Riktignok har kun en mindre del av husene vært i bruk samtidig. Siden åkrene ikke ble gjødslet ble jorden utarmet, og etter to–tre års drift måtte beboerne oppgi boplassen. Noen år senere, når jorda hadde kommet seg igjen, vendte de tilbake.

Et viktig redskap i den båndkeramiske kulturen var skafthulløksen.

Keramikken kan deles inn i en eldre og en yngre gruppe. Den eldre linjebåndkeramikken har i begynnelsen innrisset ornament og dekorasjon, men den yngdre stikkbåndkeramikken har rettlinjet innstukkete bånd. Den vanligste formen, både i den eldre og den yngre gruppen, er halvkuleformet skål.

Eksterne lenker rediger