Den argentinsk-brasilianske krigen

Den argentinsk-brasilianske krigen (portugisisk: Guerra da Cisplatina, spansk: Guerra del Brasil) var en væpnet konflikt om et område kjent som Banda Oriental eller Østlige bredd i 1820-årene mellom Forente Provinsene av Río de la Plata (Argentina) og Brasil. Denne konflikten kom i etterkant av de forente provinsenes løsrivelsen fra Spania. Etter press fra Storbritannia endte krigen med at Uruguay ble opprettet som en buffer mellom de to.

Den argentinsk-brasilianske krigen
Dato 1825 til 1828 Sted Sørlige Brazil, Uruguay og Río de la Plata Resultat Uruguays selvstendighet
Stridende parter
Brasil	Argentina
Kommandanter og ledere
Dom Pedro I Rodrigo Pinto Guedes Felisberto Cladeira Brant	Juan Antonio Lavalleja Bernardino Rivadavia Francis Drummond Carlos María de Alvear
Styrker
10 000 mann 1 linjeskip 6 fregatt 5 korvetter 18 brigger 35 mindre fartøyer	800 mann i begynnelsen 7 700 mann i februar 1826 1 korvett 2 brigger flere mindre fartøyer i begynnelsen

Bakgrunnen

De mange oppstandene i store deler av det tidligere visekongedømmet av Río de la Plata og annekteringen av provinsene Rio Grande do Sul og Misiones Orientales av Portugal dannet bakgrunnen for den lokale oppstanden ledet av José Gervasio Artigas i provinsen Banda Oriental mot det spanske styret i 1811. Den frigjorte provinsen sluttet seg i 1813 til den såkalte «Liga Federal», en føderal liga av provinser, som Provincia Oriental.

Fra den portugisiske kolonien Brasil som hadde annektert de nordlige provinsene, invaderte 10 000 mann i august 1816 Banda Oriental som i fire år gjorde forbitret motstand. Men folket som kalte seg orientals (østbeboerne) var for dypt splittet for en samling mot den portugisiske invasjonen.

Etter Artigas og Liga Federal var påført et avgjørende nederlag i slaget ved Tacuarembo den 22. januar 1820 av portugiserne, gikk ligaen i oppløsning mens Artigas måtte flykte til Paraguay. Med de lokale aristokratiske familienes støtte ble Provincia Oriental annektert av Portugal under navnet Província Cisplatina 28. juli 1821. Det gav portugiserne en viktig strategisk posisjon med kontroll over Río de la Plata og sjøveiene til ligaens etterfølger, «Forente Provinsene av Río de la Plata»

Etter den brasilianske uavhengighetskrigen ble Província Cisplatina erklært av Dom Pedro I som del av keiserdømmet Brasil etter den var formelt annektert den 18. juli 1821.

Slag og trefning i krigen

• Trefningen ved Arroyo del Aguila 4. september 1825
• Trefningen ved Rincon de las Gallinas 24. september 1825
• Trefningen ved Sarandí 12. oktober 1825
• Trefningen den 12. januar 1826
• Slaget ved Corales 9. februar 1826
• Slaget ved Colona de Sacramento 1. mars 1826
• Trefningen den 26. april 1826
• Slaget ved Los Pozos 10. juni 1826
• Slaget ved Quilmes 29. juli 1826
• Trefningen ved Martín García 18. januar 1827
• Slaget ved Juncal 9. februar 1827
• Slaget ved Ituzaingo 20. februar 1827
• Slaget ved Carmen de Patagones 7. mars 1827
• Slaget ved Monte Santiago Bank 6. april 1827
• Trefningen den 26. juni 1827
• Trefningen den 9. september 1827
• Slaget ved San Blas 21. september 1827
• Trefningen den 25. januar 1828
• Trefningen ved Camacua Chico 13. april 1828
• Trefningen ved Ibicuí 21. april 1828
• Leiesoldatopprøret 11-14. juni 1828