Den andre JVP-oppstanden
Den andre JVP-oppstanden var et kommunistisk opprør på Sri Lanka, hvor det anslås at rundt 50,000 liv gikk tapt. Opprøret ble ledet av kommunistgeriljaen Janatha Vimukthi Peramuna.
Bakgrunn rediger
Opprøret i 1971 rediger
Hovedartikkel: Den første JVP-oppstanden
Årsaker til krigsutbruddet rediger
På 80-tallet, og spesielt etterhvert som Tamil-opprøret i nord ble mer intenst, skjedde det en ideologisk forandring hos JVP. Organisasjonen, som tidligere hadde hatt en marxistisk orientering og hadde hevdet at den representerte både singalesiske og tamilske samfunn, ble mer og mer tilhengere av singalesisk nasjonalisme. Organisasjonen avfeide muligheten for noe kompromiss med Tamiltigrene. Denne nye orienteringen førte til et anti-tamilsk opprør i 1983. På grunn av dets rolle med å egge frem vold ble JVP forbudt. På grunn av dette gikk lederskapet under jorden, og fortsatte sine aktiviteter hemmelig.
Gruppens aktiviteter ble mer intense i den andre halvdelen av 1987 på bakgrunn av den indisk-srilankiske akkorden. Akkorden, som betydde en utstasjonering av indiske fredsbevarende styrker nord på Sri Lanka og tamilsk selvstyre. Dette utløste en bølge av nasjonalistisk misnøye til regjeringen og en plutselig økning av regjeringsfiendtlig vold. I løpet av 1987 brøt en gruppe ut av JVP, og kalte seg «Den patriotiske frigjøringsorganisasjonen» (Deshapremi Janatha Viyaparaya eller DJV). Utbryterorganisasjonen satte igang en skremselskampanje mot regjeringen, hvor mer enn sytti parlamentmedlemmer ble drept mellom juli og november.
Regjeringen begynte å frykte at en desertering i militæret kunne føre til økt våpentilførsel til DJV. Etter at geriljaen hadde gjort et vellykket raid mot militærbasen i Pallekelle, gjennomførte regjeringen en undersøkelse som førte til at 37 soldater ble kastet ut av militæret for å ha hatt bånd til organisasjonen. For å forhindre en gjentakelse av den første JVP-oppstanden, vurderte regjeringen å fjerne forbudet mot JVP og tillate gruppen å ta delta på den politiske arenaen. Med ledelsen under jorden hadde JVP imidlertid ingen klar ledelse, og det var uklart hvem man skulle samtale med og hvem som stod bak hva.
Kamper bryter ut rediger
JVP benyttet ankomsten av indiske fredsbevarende tropper og de utbredte nasjonalistiske følelsene hos det singalesiske folket som et casus belli for å gå til full krig mot regjeringen og alle som stod imot organisasjonens ideologiske tankegang. JVPs opprør skapte en kritisk situasjon på Sri Lanka som nesten førte til regjeringens nederlag. JVP tok sannsynligvis livet av tusenvis a folk og forkrøplet landet med voldelig påtvunget massestreiking i to år. Imidlertid begynte det å snu da regjeringsstyrkene tok til fange og henrettet JVPs leder Rohana Wijeweera og hans varamedlem i november 1989 i Colombo. I begynnelsen av 1990 hadde regjeringens styrker enten tatt til fange eller drept de gjenværende delene av JVP og internert 7,000 JVP-medlemmer. Selv mot regjeringen vant en avgjørende seier militært sett, har det i ettertid kommet inn anklager om krigsforbrytelser.
Litteratur rediger
- C.A. Chandraprema; Sri Lanka: The years of terror: The JVP Insurrection 1987-1989 Colombo Lake House Booskshop 1991 ISBN 955-9029-03-7