Den Kongelige Livgarde

Den Kongelige Livgarde, i dagligtale kalt Livgarden, er en enhet i det danske forsvaret. Livgarden ble opprettet av Frederik III 30. juni 1658. I tillegg til å fungere som monarkens og hennes families vaktkorps, er livgarden også et infanteriregiment som inngår i hæren.

Vaktskifte foran Amalienborg i København

Navnet

Regimentet har opp gjennom historien hatt forskjellige navn. Det ble opprettet under navnet Kongens Livregiment/ Regiment de Garde til Fods (eventuelt etterfulgt av sjefens navn). Den første sjefen var Frederik Ahlefeldt. I 1684 skiftet regimentet navn til Den Kongelige Livgarde til Fods, som det het inntil 1867.

Historie

Vakt ved skilderhus på Amalienborg i København. Gardisten er uniformert med karakteristisk bjørnskinnslue og hvitt kryssbandolær.

Patruljerende garder på Fredensborg slott

Livgarden bærer rød uniform blant annet på dronning Margrethes bursdag 16. april. Foto fra Amalienborg 2009.

Bakgrunnen for opprettelsen av regimentet var at Frederik III innså at freden i Roskilde som var inngått med svenskene 26. februar 1658, antakelig ville bli kortvarig. Regimentet besto som det eneste danske regiment på daværende tidspunkt utelukkende av soldater fra det danske området, hærens øvrige regimenter rekrutterte også utlendinger. Kommandospråket i livgarden var også fra starten av dansk, mens det i resten av hæren var tysk. Med disse tiltakene håpet kongen å sikre seg en større lojalitet fra regimentet.

Opprettelsen av regimentet foregikk ved at man slo sammen flere eksisterende kompanier. Dette var Frederik Ahlefeldts norske kompani sammen med to andre norske kompanier fra garnisonen i Bohus, Niels Pallesen Rosenkrantz' kompani av gønger, Ulrich von Dewitz sjællandske kompani, Holger Mormanns skånske kompani og Christopher Gjeddes kompani.

Første gang regimentet var i kamp, var etter at svenskene hadde brutt freden og var gått i land i Korsør, 8. august 1658. Under den etterfølgende beleiringen av København 1658–59 utgjorde livgarden rundt 20% av den danske styrken.

Deretter deltok livgarden i samtlige danske kriger og et par utenlandske:

• 1658—59 — Andre Karl Gustav-krig
• 1675—79 — Den skånske krig
• 1688—97 — Niårskrigen (en bataljon i engelsk-nederlandsk tjeneste i Irland og Flandern)
• 1701—13 — Den spanske arvefølgekrigen (en bataljon i engelsk tjeneste i Flandern og Syd-Tyskland (slaget ved Blenheim))
• 1709—1720 — Den store nordiske krig
• 1807—14 — Napoleonskrigene (København)
• 1848—50 — Første slesvigske krig
• 1864 — Andre slesvigske krig
• 1940 — Kampen ved Amalienborg
• 1943 — Kampen ved Livgardens Kaserne, Jægersborg Kaserne og Sorgenfri slott

I nyere tid har Livgarden også vært et av de regimenter i Hæren som sender ut personell til internasjonale operasjoner. Personell fra Livgarden har vært utsendt til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovokrigen, Eritrea, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. 24. mars 2006 omkom en konstabel fra Livgarden, da hans vogn ble rammet av en veisidebombe i Al-Hartha i Basra-provinsen i Irak. Konstabelen var Jesper Nielsen fra Struer i Nordvestjylland. Fram til november 2010 hadde regimentet i tillegg mistet 14 soldater i Helmand i Afghanistan.

Organisasjon

I dag består Den Kongelige Livgarde av følgende enheter:

• 1. Bataljon/Den Kongelige Livgarde (I/Livgarden)
• 2. Bataljon /Den Kongelige Livgarde (II/Livgarden)
• Vagtkompagniet/Den Kongelige Livgarde med Livgardens Tambourkorps under Chef for Vagtkompagniet Major Johnnie Korsholm Andersen
• Den Kongelige Livgardes Musikkorps
• Garnisonsstøtteelement

I/Livgarden inngår som panserinfanteribataljon i Hærens 1. Brigade, mens II/Livgarden inngår som utdanningsbataljon i Hærens 2. Brigade.

Vakttjenesten

Livgardens vakttjeneste avhenger av kongefamiliens oppholdssted. Amalienborg har vært hovedresidens siden 1794. Fredensborg har vært brukt siden 1863, Marselisborg ved Århus siden 1902 og Gråsten slott siden 1935. Christiansborg slott benyttes ved særlige anledninger. Det karakteristiske røde, mangekantede skilderhuset kan føres tilbake til innvielsen av det første Christiansborg i 1740. Livgarden bestrider også vakten hvis det for eksempel kommer ambassadørbesøk eller ved andre kongelige begivenheter slik som bryllup eller barnedåp.

Kongevakt

Det opprettes kongevakt når dronning Margrethe II bor på det omhandlede slott. Det betyr at når dronningen er på Amalienborg slott, er det kongevakt på Amalienborg. Er hun på Fredensborg, er det kongevakt der.

Se også

• Drabantgarden, kongens livgarde 1571-1763

Eksterne lenker

• (en) Den Kongelige Livgarde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Livgardens hjemmeside Arkivert 20. mai 2007 hos Wayback Machine.