Deira
Deira (fra brytonisk Deifr eller Daru; angelsaksisk: Derenrice eller Dere) var et angelsaksisk kongedømme i nordlige England i tiden 559-664.[1]
Etymologi rediger
Navnet på kongeriket er av brytonisk opprinnelse, kanskje fra Deifr, i betydningen «vann», eller Daru, i betydningen «eik», i hvilket tilfelle det betyr «folket fra Derwent». En avledning er også funnet i det latinske navnet for byen Malton i North Yorkshire, Derventio. .[2]
Ifølge Simeon av Durham (som skrev tidlig på 1100-tallet) lå det mellom elvene Humber og Tyne, men nord for elven Tees lå landet øde. Etter at det brytonisk kongeriket som var sentrert ved Eboracum, og kan ha hett Ebrauc (dagens York), ble erobret av kong Edwin, ble byen rikets hovedstad og ble kalt for Eoforwic («Bjøreplassen») av anglerne.
Historie rediger
Det er usikkert når området først ble bebodd, men riket synes å ha oppstått da anglere erobret Derwentdalen i dagens Derbyshire på tredje fjerdedel av 400-tallet.[3] Det strakte seg fra elven Humber og til elven Tees, og fra havet og til den vestlige enden av det flate landskapet Vale of York. Det var den sørligste av de to kongedømmene Deira og Bernicia som siden ble slått sammen for å bli kongedømmet Northumbria.
Den første kongen som er kjent er Ælla, som antagelig tok makten i 559 eller 560, og døde ca. 588. Etter hans død ble Deira underlagt Æthelfrith av Bernicia, som forente de to kongedømmene under navnet Northumbria. Æthelfrith styrte fram til tiltredelsen av Ællas sønn Edwin kom på tronen i 616 eller 617, og kom til å herske over begge kongerikene samlet fram til 633.
Etter Edwins død i slaget ved Hatfield Chase i 633, ble hans nevø Osric konge, og Northumbria løste seg igjen opp i to kongedømmer. Osric falt i slag ved York allerede året etter, tok over sønnen Oswine. I 651 ble Oswine drept, og Æthelwald, sønn av Oswald av Northumbria kom til makten.[4]
Den siste kongen av Deira var Ælfwine (670 til 679),[5] men mye tyder på at tittelen på det tidspunkt bare var en tittel som ble tildelt arvingen til kongedømmet Northumbria.
Beda skrev om Deira i sitt historieverk Historia ecclesiastica (fullført i 731).
Referanser rediger
- ^ McCarthy, Mike (2014): «An Early Historic Kingdom near the Solway». The History Files
- ^ Higham, N.J. (1993): The Kingdom of Northumbria AD 350-1100, s. 81
- ^ Higham, N.J. (1993): The Kingdom of Northumbria AD 350-1100, s. 98
- ^ Kirby, D. P. ([1991] 2000): The Earliest English Kings, s. 78.
- ^ Beda: Historia ecclesiastica, bok IV, kapittel 21 Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Geake, Helen & Kenny, Jonathan, red. (2000): Early Deira: Archaeological studies of the East Riding in the fourth to ninth centuries AD. Oxford: Oxbow. ISBN 1-900188-90-2
- Higham, N.J. (1993): The Kingdom of Northumbria AD 350-1100. Stroud: Sutton. ISBN 0-86299-730-5
- Mackenzie, E.; Ross, M. (1834): An Historical, Topographical, and Descriptive View of the County Palatine of Durham I, Newcastle upon Tyne: Mackenzie and Dent, s. xi.