Deep Throat er en amerikansk pornofilm fra 1972. Filmen er skrevet og regissert av Gerard Damiano, som er kreditert under navnet Jerry Gerard; produsert av Louis Peraino, som var kreditert som Lou Perry, og hadde Linda Lovelace i hovedrollen, og som var det pseudonym som var gitt til Linda Susan Boreman.

Deep Throat
En av flere filmplakater for Deep Throat
Generell informasjon
Utgivelsesår19. september, 1972
Prod.landUSA
Lengde61 min. min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiJerry Gerard
ProdusentLou Perry
ManusforfatterJerry Gerard
MusikkLouis Peraino
Foran kamera
MedvirkendeHarry Reems
Linda Lovelace
Dolly Sharp
Carol Connors
Annen informasjon
Budsjett$ 47 500
TotalomsetningPåstått $600 millioner, bekreftet (beregnet) $30 til $50 millioner[1]
Prod.selskapBryanston Pictures
Eksterne lenker

Som en av de aller første pornografiske filmer som hadde en form for handling, figurutvikling og viss form for produksjonsstandard, fikk Deep Throat stor oppmerksomhet ut over slike filmers kjernepublikum, og førte til en trend kalt «porno-chic»[2] til tross for at filmen ble forbudt i en rekke amerikanske regioner og ble deretter saksøkt og havnet i domstolen grunnet uanstendighet.

Handling rediger

Filmens hovedperson, en seksuelt frustrert kvinne (Linda Lovelace, kreditert som å spille «seg selv») ber sin venn Helen (Dolly Sharp) om råd for å få orgasme. Helen anbefaler henne å besøke en lege (Harry Reems) som oppdager at Lindas klitoris er lokalisert i halsen på henne, og denne umulighet til tross, hjelper han henne å utvikle hennes orale evner. Ettersom legen selv ikke har tid til å hjelpe henne til flere orgasmer, utnevner han henne til sin assistent, eller fysioterapeut, og hun reiser rundt på hjemmebesøk til hans andre klienter og får stimulert seg selv og andre på den måten som tittelen Deep Throat («dypt ned i halsen») antyder. Til sist finner hun en som hun gifter seg med. I mellomtiden dokumenterer legen hennes bedrifter, samtidig som jevnlig har sex med sin sykepleier (Carol Connors). Filmen slutter med teksten «The End. And Deep Throat to you all.»

Filmen på 61 minutter hadde til hensikt å være en pornografisk komedie, med vittig dialog og sanger, og med fyrverkeri så går og bjeller som ringer under Linda Lovelaces orgasmer.

Medvirkende rediger

  • Linda Lovelace som «seg selv»
  • Harry Reems som doktor Young
  • Dolly Sharp som Helen
  • Bill Harrison som Mr. Maltz
  • William Love som Wilber Wang
  • Carol Connors som sykepleier
  • Bob Phillips som Mr. Fenster
  • Ted Street som budbringer
  • Jack Byron
  • Michael Powers som nummer 12
  • Al Gork som siste mann
  • Ron Wertheim som skjeggete mann på sofa
  • Brice Guinaudeau som nummer 11

Mottagelse rediger

Filmanmelder Roger Ebert omtalte Deep Throat i en artikkel tidlig i 1973, ga den 0-stjerne i vurdering, og skrev «Det er alt veldig godt og bra for Linda Lovelace, filmens stjerne, å forfekte seksuell frihet, men den energi hun gir sin rolle er mindre formidabel enn det er nedslående. Om du du må arbeid så hardt som dette for seksuell frihet, kanskje det ikke er verd anstrengelsen.»[3]

Pornografen Al Goldstein skrev en omtale i sitt magasin SCREW med totalt motsatt fortegn: «Jeg har aldri blitt så beveget av noen teatralsk framføring siden jeg stammet med gjennom min egen bar mitsva.» Uten Goldsteins omtale ville filmen ikke ha blitt en suksess i New Yorks World Theater,[4] ville aldri ha blitt angrepet av sedelighetspolitiet, ville aldri ha avkommet en mediaomtalt First Amendment-sak (amerikansk lovtillegg om ytringsfrihet), og ville kanskje heller ikke ha ført til den omfattende amerikanske pornoindustrien.[5][6]

Porno chic og påvirkning på popkulturen rediger

Deep Throat hadde offisielt premiere i kinoen World Theater i New York den 12. juni og det ble reklamert i avisen The New York Times under den neddempete og pyntelige tittelen Throat.

Filmens popularitet bidro til for en kortvarig periode interesse for den øvre middelklasse i å se pornografi, referert til av Ralph Blumenthal i New York Times som «gullalder for porno-chic», i betydning at filmen for en kort tid ble en sensasjon som gjorde at det ble noe alle bare måtte se. Flere kjendiser innrømmet å ha sett Deep Throat, inkludert Martin Scorsese, Brian De Palma,[7] Truman Capote, Jack Nicholson, Johnny Carson.,[8] Spiro Agnew, og Frank Sinatra.[6] Barbara Walters nevnte i sin selvbiografi å ha sett filmen.[9] Jimmy McMillan uttalte provokatorisk at det var hans yndlingsfilm.[10]

Filmens tittel ble i seg selv en popkulturell referanse, mest kjent da Howard Simons, den gang daglig redaktør The Washington Post, valgte «Deep Throat» som kodenavn for informant i Watergate-saken, mange år senere avslørt å være W. Mark Felt.

Filmen rediger

 
Politifoto av Harry Reems etter at han ble arrestert i 1974

Filmen varer i 61 minutter, og var en lavkostnadfilm som ble spilt inn løpet av noen dager i New York og ytterligere 6 dager i Miami. Idéen til filmen kom da regissøren ble imponert av Linda Lovelaces evner til å svelge en penis, så dypt at den først stoppet når hun kom til roten.

Linda Boreman hevdet i ettertid i flere bøker, hvorav én, Marerittet, er utgitt på norsk, at hun ble tvunget ved trusler om vold og våpen til å medvirke i filmen, og hun var fram til hun døde i en bilulykke i 2002 engasjert i kampen mot porno. At hun ble truet med revolver, er vanskelig å bestyrke; det benektes av andre som var til stede, personer som likevel medgir at det under innspillingen ble opptrådt svært bestemt mot henne, og til tider voldelig. «I virkeligheten gikk hun fra å være stolt over sine meritter på film til å bli industriens motkjemper, og hevdet hardnakket i ettertid at hun ble presset til å delta i filmen av sin tvilsomme ektemann. «Hver gang dere ser Deep Throat, ser dere meg bli voldtatt», var en av hennes senere påstander om sin rolle i filmen.»[11]

Det ble også gjort en oppfølger for å profittere på filmens suksess. Deep Throat Part II – skrevet og regissert av Joseph W. Sarno og hadde de samme skuespillerne Linda Lovelace og Harry Reems på nytt. Den ble filmet i New York City tidlig i 1973, og hadde premiere i New York i februar 1974.

Da Bergen Filmklubb i 1999 satte opp filmen under henvisning til film- og kulturhistorien reiste Linda Boreman dit for å protestere mot filmen sammen med pornomotstandere, noe som bidro til at det ble stor debatt rundt filmen.[12][13]

«Deep Throat er på ingen måter verken en god film eller en god pornofilm. Men sett i lys av dens rykte, senest forsterket gjennom dokumentaren Inside Deep Throat, er dette en film som de fleste filmentusiaster burde ha sett,» var konklusjonen til omtale i Trondheim Filmklubb.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Hiltzik, Michael (24. februar 2005): "'Deep Throat' Numbers Just Don't Add Up". Los Angeles Times.
  2. ^ Den amerikanske betegnelsen «chic» har betydningen «stil» eller «smart», og er element mote og motekultur, jf. Harper, Douglas: «chic», Online Etymology Dictionary
  3. ^ ^ Ebert, Roger (6. mars 1973): «Deep Throat: Reviews» Arkivert 23. oktober 2012 hos Wayback Machine., Rogerebert.com
  4. ^ World Theater, hos CinemaTreasures.org
  5. ^ Sloan, Will: «Al Goldstein: The Anti-Hef» Arkivert 30. oktober 2014 hos Wayback Machine., Penguin Random House
  6. ^ a b Anolik, Lili (23. februar 2011): «Al Goldstein: The Pornographer in Winter», New York Observer
  7. ^ «Scorsese on Scorsese Part 3». YouTube 25. juli 2010
  8. ^ Blumenthal, Ralph (21. januar 1973): «Porno chic; 'Hard-core' grows fashionable-and very profitable», The New York Times
  9. ^ Walters, Barbara (2008): Audition: A Memoir. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-307-26646-0. s. 284
  10. ^ Rathe, Adam (5. august 2011): «Jimmy McMillan cops to pot smoking, porn watching in new film». New York Daily News.
  11. ^ a b «Deep Throat, omtale» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., Trondheim filmklubb
  12. ^ «Pornobråk i Bergen», VG 22. april 1999
  13. ^ Meland, Astrid (11. august 2005): «Da porno ble moderne», Dagbladet

Litteratur rediger

  • McNeil, L.; Osborne J.; Pavia P. (2005): The Other Hollywood: The Uncensored Oral History of the Porn Film Industry. Regan Books. ISBN 0-06-009659-4.

Eksterne lenker rediger