De sytten nederlandske provinser
De sytten nederlandske provinsene er et samlenavn som ble gitt til fyrstedømmene som kom under de burgundiske hertugenes herredømme fra det 14. og inn i det 16. århundre. Disse områdene var burgundernes kjerneområde, etter tapet av en del områder i 1477 under Karl den modige faktisk ikke stort mer enn hertugdømmet Burgund selv.
Under Karl V av det tysk-romerske rike ble de fleste fyrstedømmene samlet i en personalunion, noe som betyr at han var den øverste regent for hvert av dem. Området tilsvarer omtrent dagens Nederland, Belgia, Luxembourg, litt av Frankrike (Artois, Nord) og litt av Tyskland.
Tallene på kartet tilsvarer de følgende provinsene:
- Grevskapet Artois
- Grevskapet Flandern (inkl. Lille, Douai og Orchies)
- Dominium Mechelen
- Grevskapet Namur
- Grevskapet Hainaut
- Grevskapet Zeeland
- Grevskapet Holland
- Hertugdømmet Brabant og Markgrevskapet Antwerpen
- Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder
- Hertugdømmet Luxemburg
- Dominium Utrecht
- Dominium Friesland
- Dominium Gedelrn (etter 1543)
- Dominium Groningen
- Drenthe (en del av Herredømmet Overijssel, med Lingen)
- Dominium Overijssel med Wedde og Westwoldingerland)
- Grevskapet Zutphen
Det blå området mellom Lille og Mons angir byen Tournai, som også regnes med til de sytten provinsene, mens fyrstbispedømmet Liège, angitt i grønt, ikke er en av dem.
Statene nevnt ovenfor er ikke fastlagt som de endelige sytten. Sytten var antallet stater hvis styre hadde sendt en representant til Staten-Generaal i Brussel og dette ga navn til forsamlingen. Antallet kunne variere, siden det ene herredømmets representasjon var avhengig av et annets. Slik var Zutphen knyttet til Geldern, og Limburg til Brabant. På den annen side hadde markgrevskapet Antwerpen, Doornik eller Rijsels-Flandern fra tid til annen en egen delegasjon.
Eksterne lenker rediger
- De 17 statene som var til stede ved Staten-Generaals møte 15. oktober 1555 (med kart, på nederlandsk)