De mange intelligenser
De mange intelligenser, (ofte forkortet til DMI eller MI) ble opprinnelig introdusert som en læringsteori av den amerikanske psykolog Howard Gardner. Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser.
Språklig intelligens rediger
Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister mv. Gode historiske eksempler kan være Shakespeare og Churchill. Hos mennesker med godt utviklet språklig intelligens er selvsnakking vanlig. Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
- Fonologi, som er ordspill og rytme i språket - Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket - Semantikk, som berører betydning og innhold i språket - Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte/ lese/ skrive, de har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer.
Logisk/ matematisk intelligens rediger
Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens. Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt. Logisk/ matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene. Her dreier det seg ofte om riktig svar, men riktig svar gir også lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk/ matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og liker problemløsning.
Visuell - spatial intelligens rediger
Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet. Denne intelligensen er egentlig todelt: - Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering mv. - Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks. navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad. Visuell - spatial intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell - spatial intelligens. Samenes evne til å se størrelsen på reinsdyret ut fra reinsdyrsporet er et annet eksempel. Typiske faggrupper med høy visuell – spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv. Et godt eksempel på en historisk person med denne type intelligens er Picasso. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer.
Musikalsk intelligens rediger
Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv. Vi finner den også godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk, hvor overlevering av viten skjer via rim og regler som understøttes av musikk. Et eksempel på en person med høy musikalsk intelligens er G. F. Händel. Musikalsk intelligens er noe mange mennesker sier de ikke har. Dette er ikke riktig. De har bare ikke øvd opp denne intelligensen slik at den har blitt (bevisst?) forsømt. Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de er følsomme overfor tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i musikken og musikkens oppbygning.
Kroppslig/ kinestetisk intelligens rediger
Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Når fotballspillere driver artisteri med "verdens mest følsomme ben" og turnere gjør stadig nye "umulige" ting er vi vitne til velutviklet kroppslig – kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom et langt liv med trening og atter trening. Denne intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting.
Sosial intelligens rediger
Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og et menneske kan sende ut svært mange fysiske tegn med kroppen sin. Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese andre. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre. Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy sosial intelligens. (Mange er etterhvert blitt kritiske til Mor Theresas gjerninger og som kan rokke ved dette begrepet, f.eks Christopher Hitchens i boka: The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice) Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og arbeide i grupper.
Selvinnsikt - intuitiv intelligens rediger
Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt – intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere – forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.