De fire verdensmonarkier

De fire verdensmonarkier var en periodeoppdeling av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen opp gjennom middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Oppdelingen ble introdusert av den spanske teologen Orosius i Historiarum adversus paganos libri septem (Historie mot hedningene i syv bøker) fra ca. 417.

Tittelsiden til A Brief description of the Fifth Monarchy or Kingdome («En kort beskrivelse av Det femte Monarki eller Kongerike») av William Aspinwall (1653).

Med utgangspunkt i profeten Daniels utlegning av Nebukadnesars drøm i Daniels bok opprisset Orosius fire verdensmonarkier som hadde avløst hverandre og ville bli etterfulgt av dommedag og deretter Guds rike. Det dreide seg om:

1. Assyria
2. Persia
3. Hellas
4. Romerriket

I Danmark ble oppdelingen brukt så sent som i Ludvig Holbergs Synopsis Historiæ Universalis fra 1733.

Se også

• Seks verdensaldre

Litteratur

• Hasel, Gerhard F. (1979): «The Four World Empires of Daniel 2 Against its Near Eastern Environment» i: Journal for the Study of the Old Testament 4, s. 17-30
• Capp, Bernard (1972): Fifth Monarchy Men: Study in Seventeenth Century English Millenarianism, Faber ISBN 0-571-09791-X
• Walton, John H. (1986): «The Four Kingdoms Of Daniel» i: JETS 29, s. 25-36.

Eksterne lenker

• Utopian and Historical Thinking: Interplays and Transferences (PDF)