De fire hellige byene

De fire hellige byene er den kollektive betegnelsen i den jødiske tradisjonen for byene Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed: «Siden sekstende århundre så har helligheten til Palestina, spesielt gravferden, nær sagt blitt helt overført til fire byer – Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed».

• Jerusalem har vært den mest hellige byen innen jødedommen og det åndelige hjemlandet til det jødiske folk siden det 10. århundre f.Kr..
• Hebron er gravstedet til de jødiske patriarkene
• Safed ble ansett som en hellig by etter tilstrømmingen av jøder etter utvisningen av jøder fra Spania i 1492, og ble kjent som senteret for kabbalistisk lærdom
• Tiberias var betydelig for jødisk historie som stedet hvor Talmúd jerusjalmí ble dannet og hjemstedet til masoreterne, men dets status som en hellig by er på grunn av tilstrømmingen av rabbier som etablerte byen som et senter for jødisk lære på det 18. og 19. århundre.

19. århundres kart over jødedommens fire hellige byer, helt ute av proporsjoner, med Jerusalem som okkuperer den øvre kvartdelen til høyre, Hebron er under, jordanelven renner fra topp til bunn, sikret i kvardelen øverst til venstre, og Tiberias er under den. Hver av de fire byene innehar representasjoner av de hellige skrinene, så vel som gravene til hellige rabbier og hellige menn.

Av de fire hellige byene for jødedommen så er to hellige byer for andre abrahamittisk religioner også. Islam og kristendommen anser begge Jerusalem som hellig, og Islam akter også Hebron som gravstedet for Abraham.

Se også

• Tempelet i Jerusalem

Eksterne lenker

• (en) Four Holy Cities – kategori av bilder, video eller lyd på Commons