Dawesplanen
Dawes-planen, oppkalt etter den amerikanske politikeren Charles G. Dawes, var en plan presentert den 16. august 1924, i den hensikt å regulere Tysklands krigserstatning etter første verdenskrig.[1]
En konsekvens av hyperinflasjonen i Weimarrepublikken var at det ble umulig for Tyskland å betale krigserstatning etter første verdenskrig. Dersom ikke Tyskland betalte dette til Frankrike og Storbritannia, kunne heller ikke disse i sin tur betale sine lån til USA. For å avhjelpe dette ble Dawes-planen utarbeidet:
- De franske troppene skulle trekkes ut av Ruhr så Ruhrokkupasjonen ble avsluttet
- Erstatningssummen skulle reduseres
- Tyskland skulle bevilges lån fra andre land
- Privat amerikansk kapital skulle investeres i Tyskland
Gjennomføringen av Dawes-planen forårsaket en viss velstand, hvor misnøyepartiene mistet mange av sine velgere. Velstanden hvilte likevel på en ustabil grunn ettersom den i stor grad var forårsaket av lån. Problemer med gjennomføring av Dawesplanen førte mot slutten av 1920-årene til Youngplanen, hvor den tyske gjelden ble kraftig redusert.
Referanser rediger
- ^ (no) «Dawesplanen» i Store norske leksikon