David Tod

amerikansk diplomat og advokat

David Tod (født 21. februar 1805 i Youngstown i Ohio, død 13. november 1868 samme sted) var en amerikansk forretningsadvokat, industrileder og politiker. Han var Ohios guvernør under borgerkrigen.

David Tod
Født21. feb. 1805[1][2]Rediger på Wikidata
Youngstown
Død13. nov. 1868[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Youngstown
BeskjeftigelseJurist, diplomat, politiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarGeorge Tod
PartiNational Union Party
Det republikanske parti
Det demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtOak Hill Cemetery
Ohios 25. guvernør
4. januar 1862–11. januar 1864
ViseguvernørBenjamin Stanton
ForgjengerWilliam Dennison
EtterfølgerJohn Brough
Signatur
David Tods signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

David Todn ble født inn i en politisk aktiv familie. Hans far, George Tod, var sønn av skotske innvandrere i Connecticut og flyttet i 1800 til det nordøstre Ohio, som Connecticut gjorde krav på frem til det året. George Tod ble innvalgt i Ohios lovgivende forsamling og høyesterett.[3]

Karriere rediger

Med veiledning fra faren studerte David Tod jus i Warren, hvor han ble utnevnt til postmester. Han fikk advokatbevilling i 1827 og giftet seg samme år med Maria Smith, som han fikk syv barn med. Han tjente seg rik som advokat for kull- og jernindustrien rundt Youngstown og ledet et jernbaneselskap.[4]

David Tod var innvalgt i Ohios delstatssenat fra 1838 til 1840 og guvernørkandidat for demokratene i 1844 og 1846; han stilte til valg som sterk motstander av sentralbanken, men tapte begge gangene. President James K. Polk utnevnte Tod til USAs minister i Brasil fra 1847 til 1851.[4][5]

I 1860 overtok Tod ordførerskapet under demokratenes landsmøte i Baltimore, etter at ordfører Caleb Cushing fra Massachusetts brøt ut sammen med sørstatsdemokratene.[4] Da borgerkrigen brøt ut året etter, gikk Tod og andre «krigsdemokrater» sammen med republikanerne om å danne Det nasjonale unionparti. De nominerte Tod som sin guvernørkandidat i et forsøk på å binde partiet sammen, og fikk ham valgt.[4][6]

President Abraham Lincoln[7] var blant de som roset Tod for hans lederskap som guvernør under borgerkrigen. Han slet med å mobilisere tilstrekkelige mannskaper til unionshæren, men bidro til krigsinnsatsen på mange områder, styrket Ohios grensevern og sørget for erstatninger til de som likevel ble rammet av John Hunt Morgans plyndringer.[6][8] Tod greide likevel ikke å holde den skjøre alliansen i Det nasjonale unionparti ved like, og hans lunkene holdning til å avskaffe slaveriet, bidro til at han ikke ble renominert i 1863.[9]

I 1864 avslo Tod tilbudet om å bli finansminister under Lincoln, og viste til at han var for lite radikal for republikanerne og ved dårlig helse; i 1868 døde han av hjerneslag.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 21713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xk8s9n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Milligan, Fred J. (2003). Ohio's Founding Fathers (engelsk). Lincoln: iUniverse. s. 259–261. ISBN 978-0-595-75039-9. 
  4. ^ a b c d Wilson, James Grant og Fiske, John (red.) (1891). «Tod, David». Appletons' Cyclopædia of American Biography (engelsk). New York: D. Appleton. 
  5. ^ Roseboom, Eugene H. og Weisenburger, Francis P. (1961). A History of Ohio (engelsk). Columbus: Ohio Historical Society. s. 188. LCCN 56001597. 
  6. ^ a b Knepper, George W. (2003). Ohio and Its People (engelsk) (3 utg.). Kent: Kent State University Press. s. 233–234. ISBN 978-0-87338-791-0. 
  7. ^ Smith, Joseph Patterson (red.) (1898). History of the Republican Party in Ohio (engelsk). 1. Chicago: Lewis Publishing Company. s. 143. 
  8. ^ Roseboom, Eugene H. og Weisenburger, Francis P. (1961). A History of Ohio (engelsk). Columbus: Ohio Historical Society. s. 194–195. LCCN 56001597. 
  9. ^ Knepper, George W. (2003). Ohio and Its People (engelsk) (3 utg.). Kent: Kent State University Press. s. 244. ISBN 978-0-87338-791-0. 
  10. ^ Trester, Delmer J. «David Tod» (engelsk). Ohio Historical Society. Besøkt 4. desember 2016.