Datu Sikatuna

Sikatuna (levde på 1500-tallet) var småkonge (datu) på vestsiden av øya Bohol på Filippinene. Han var den første fra øya som kom i kontakt med en spanjol, i 1525, og spilte igjen en viktig rolle da spanjolene fikk fotfeste på øygruppen i 1565.

Sikatuna tar spansk skipbrudden som slave (1525)

Den 24. juli 1925, få år etter Magellan-ekspedisjonens jordomseiling, der Magellan selv ble drept av datu Lapu-Lapus styrker i en trefning ved øya Mactan i 1521, la en ny ekspedisjon ut på den samme ferden fra La Coruña i Spania. Ekspedisjonen kom også til de filippinske øyene, men i juni 1526 kom skipene fra hverandre under en storm. Et av skipene, «Santa Maria del Parral», led skipbrudd på stranden av det nordøstlige Mindanao. De overlevende ble tatt til fanger og solgt som slaver. En av mannskapene, Sebastian de Puerto (eller de Puerta), havnet hos høvding Sikatuna på Bohol. Det er det første kjente møtet mellom en spanjol og en øyboer fra Bohol som historien kjenner til.

Blodspakten med Legazpi (1565)

Nesten førti år etter, i 1564, sendte Spania avsted fire ekspedisjoner for å etablere kolonier i Det fjerne østen og sikre seg en del av den lukrative krydderhandelen som portugiserne så langt hadde vært alene om. Alle ekspedisjonene var mislykkede. Året etter seilte Miguel Lopez de Legazpi avsted. Han seilte vestover fra Mexico med fire skip og nesten 400 mann og nådde Filippinene tidlig i 1565 og etablerte en spansk bosetting.

Legazpi klarte ikke å få fotfeste på øya Cebu og dro da sørover mot Mindanao. Vinden snudde og drev skipene mot Bohol. Fra en muslimsk malayisk los fra et erobret handelsskip fra Borneo, fant han ut at øyboerne på de filippinske øyene hadde handelsforbindelser med Molukkene, Borneo, Java, Malacca og med fjernere land som India og Kina.

Også på Bohol fikk Legazpi en uvennlig mottakelse. Losen hans kunne forklare at fiendskapen skyldtes portugisernes plyndingsraid rundt øyene. Portugiserne kom fra Molukkene og krysset omkring blant øyene i Visayas, og bare to år tidligere, i 1563, hadde de plyndret Bohol og tatt omkring tusen boholanere som slaver. Naturligvis forvekslet øyboerne spanjolene med portugiserne.

Med hjelp fra sin los forklarte Legazpi for de to høvdingene datu Sikatuna av Bool og datu Sigala av Loboc at de verken var portugisere eller var kommet for å plyndre eller drepe. Han lyktes og inngikk en vennskapspakt med dem. Den 16. mars 1565 fulgte så blodspakten mellom Legazpi og Sikatuna. Det fant antagelig sted i nærheten av den nåværende småbyen Loay. (Denne hendelsen feires fremdeles på Bohol i juni – Sandugo-fiestaen. Tre dager etter ble seremonien gjentatt med Sigala.

Sikatuna hjelper Legazpi (1565)

Etter å sikret seg assistanse fra Sikatuna og Sigala bestemte Legazpi seg for å prøve å etablere en spansk bosetning på Cebu. Med de to høvdingene som ledsagere og hjelpere seilte han fra Bohol Påskesøndag og ankom Cebu den 27. april.