Datsja (av russisk дача) er et russisk ord for en sommerbolig eller et landsted i forstedene til russiske og tidligere sovjetiske byer.[1] Ordet betyr egentlig '(det som er) gitt eller tildelt',[2] men kan forklares som «et hus på landet». Det kan være alt fra små hageskur til flotte to-etasjes jakthytter. Byboere i Russland og de andre østeuropeiske statene som måtte ha en datsja med litt eiendom, kan bruke den som attåtnæring og dyrke frukt og grønnsaker og ale opp kylling og gris. I sommerhalvåret besøkes datsjaen i helgene for å nyte frisk luft og for å hente hjem innhøstningen som så blir syltet og hermetisert. Den største forskjellen fra vanlig norsk hytteliv er nettopp matauk-aspektet.

Russisk arbeiderfamilie i Sovjetunionen i 1981 ved sommerhuset utenfor Leningrad (nå Sankt Petersburg)
Fritidsboligen til Boris Pasternak (1890–1960) i Peredelkino, et datsja-område 20 km sørvest for Moskva sentrum. Huset er i dag museum.
USAs president Barack Obama på offisielt besøk på datasjen til statsminister Vladimir Putin, «Putins slott» (Дворец Путина) ved svartehavskysten, sommeren 2009.

Fordi det var restriksjoner på størrelsen og formen på datsjaer i sovjettida ble enkelte trekk ved bygningene, som et loft eller en overbygd veranda, ofte overdimensjonert. I perioden fra 1963 til 1985 var begrensningene særlig store, og en kunne bare bygge én-etasjes sommerhus uten permanent oppvarming og gulvareal mindre enn 25 m² som datsjaer. Eldre datsjaer fikk likevel stå urørt. Siden 1990 er slike restriksjoner fjernet. Det er anslått at omkring en firedel av alle familier i storbyene har datsjaer.[3]

Datasjer kan brukes av eieren eller leies ut til byboere om sommeren.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=datsja&search_type=&publications=23 datsja -en, -er russisk sommerhus, landsted
  2. ^ Oppslagsordet «datsja» i Store norske leksikon
  3. ^ Struyk, Raymond J. og Angelici, Karen (1996) The Russisk Dacha phenomenon. Housing Studies 11:2, 233 – 250.

Eksterne lenker rediger