Dasht-e Lut

Dasht-e Lut, også skrevet Dasht-i-Lut (persisk: دشت لوت‎), er en stor, ubebodd saltørken i sørøstlige Iran og verdens 25. største ørken.

Irans topografi er preget av et 480 km langt og 320 km bredt^[1] platå omkranset av fjell og oppdelt i flere nedbørfelt uten avrenning til havet. Dasht-e Lut er blant de største av disse ørkenbassengene, og er også det varmeste og tørreste stedet i verden. Det andre store ørkenbassenget er Dasht-e Kavir.

Dasht-e Lut dekker et område på ca. 51 800 km².^[2]

I vårens regnsesong renner vann ned fra Kermanfjellene etter kort tid, men bassenget tørker raskt igjen. Vannet etterlater bare stein, sand og salt. Som et resultat av dette er Dasht-e Lut generelt betraktet som en abiotisk sone.

Den østlige delen av Dasht-e Lut er et lavtliggende platå bestående av saltsletter. I motsetning til denne delen har den sentrale delen blitt formet av vind til en rekke parallelle fjellrygger og furer, som strekker seg over 150 km og kommer opp i 75 meters høyde.^[1] I dette området finnes også raviner og slukhull. I store deler av regionens består overflaten av svart lava. Dette mørke laget absorberer solinnstrålingen effektivt.

Den sørøstlige delen av ørkenen er dekket av sand akkurat som en Sahara-erg, med 300 meter høye sanddyner, blant de høyeste i verden.^[1]

Ørkenen er et turistmål.^[3] UNESCO vedtok i 2016 å oppføre ørkenen på verdensarvlisten.^[4]

Klima rediger

Klimatisk er store deler av Iran innenfor et afroasiatiske belte av ørkener, med vestlig utstrekning til Kapp Verde-øyene utenfor Vest-Afrika og østlig utstrekning til Beijing i Kina.

I 2004 og 2005 viste satellittmålinger fra NASAs instrument MODIS at ørkenen var det varmeste stedet på jorden med en temperatur på 70,7 °C.^[5]^[6]

Imidlertid er rekorden i Dasht-e Lut en midlere overflatetemperatur. En tilsvarende lufttemperatur er ikke målt i området.

Nedbøren er begrenset til fjelltoppene omkring.

Store temperaturforskjeller mellom ekstrem varme i lavtliggende områder og frost på omliggende fjelltopper gir opphav til kraftige lokale vinder i perioden fra juni til oktober. Vinden eroderer spesielt kraftig og skaper skiftende landformer i nedslagsområdet.^[4]

Referanser rediger

^ ^a ^b ^c red. Richard L. Scheffel, Susan J. Wernert ; forf. Oliver E. Allen m.fl. (1980). Natural Wonders of the World. The Reader's Digest Association, Inc. s. 117. ISBN 978-0-89577-087-5.
^ Wright, John W. (ed.) (2006). The New York Times Almanac (2007 utg.). New York, New York: Penguin Books. s. 456. ISBN 978-0-14-303820-7.
^ (en) Iransk TV om potensialet for turisme Arkivert 28. september 2012 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b «Eight new sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 17. juli 2016. Besøkt 18. juli 2016.
^ (en) «The Hottest Spot on Earth», Earthobservatory.nasa.gov 24. november 2004
^ (en) «Satellites seek global hot spots», Christian Science Monitor 2. november 2006

Eksterne lenker rediger

(en) Dasht-e Lut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[RD-1] red. Richard L. Scheffel, Susan J. Wernert ; forf. Oliver E. Allen m.fl. (1980). Natural Wonders of the World. The Reader's Digest Association, Inc. s. 117. ISBN 978-0-89577-087-5.

[nyt-2] Wright, John W. (ed.) (2006). The New York Times Almanac (2007 utg.). New York, New York: Penguin Books. s. 456. ISBN 978-0-14-303820-7.

[3] (en) Iransk TV om potensialet for turisme Arkivert 28. september 2012 hos Wayback Machine.

[UNESCO-4] «Eight new sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 17. juli 2016. Besøkt 18. juli 2016.

[5] (en) «The Hottest Spot on Earth», Earthobservatory.nasa.gov 24. november 2004

[6] (en) «Satellites seek global hot spots», Christian Science Monitor 2. november 2006

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]