Dashbord (fly)

Dashbord i et fly regnes som en eller flere flater foran plassen til flygeren der det er mange måleinstrumenter, varsellamper, brytere, elektriske sikringer, radioutstyr, navigasjonshjelpemidler og kontrollhendler.

Hovedinstrumenter i fly. Plasseringen av disse kalles «standard T» og er like for de aller fleste moderne fly. Øverst fra v:Hastighetsmåler viser 95 knop, Kunstig horisont viser horisontale vinger og litt høy nese, Høydemåler viser 5850 ft. Nederst fra v. Svingeindikator (flyet svinger ikke), Gyrokompass (flyet flyr mot nord) og Stigehastighetsmåler (som viser stigning 1000 fot/minutt).

Instrumentering i et Saab 91 Safir som var skolefly i flyvåpenet fra 60-tallet. Plasseringen av instrumentene er ennå ikke standardisert.

Dashbord i et Lockheed F-104 Starfighter jagerfly.

Dashbordet i en Cessna 172 fra ca.1980.

Førerkabin med dashbord i Airbus A380 med såkalt glasskabin med skjermer i stedet for analoge instrumenter. Informasjonene tilsvarende standardinstumentene (oppe til venstre) står likevel på samme måte i forhold til hverandre på en skjerm.

Førerkabinen i et Slingsby T-67 Firefly to seters lett småfly. Det røde håndtaket er for å åpne slepekroken bakerst på flyet, der man kan feste slepeline for å taue seilfly.

Dashbord i seilfly.

Oppbyggingen av dashbord har forandret seg en del over mange år. Spesielt er det etterhvert standardiserte plasseringer av flere av gjenstandene på dashbordet, slik at det er lettere for flygeren å skifte fra flytype til flytype. Det kan likevel ta tid å finne mindre sentrale enheter som turteller, timeteller, tankmåler, vakuummåler osv.

Enkelte flyfabrikker, som Airbus, legger vekt på at alle de forskjellige modellene skal ha førerkabin og instrumentpanel som ser nær identisk ut slik at opplæring (såkalt «utsjekk» eller «type rating») på en flymodell blir mye enklere om flygeren tidligere har opplæring på en annen av fabrikkens modeller.

I fly benyttes venstre sete av flygeren i fly med en flyger, og av fartøysjefen i fly med to flygere. Derfor er hovedinstrumentene vanligvis foran venstre sete. I helikopter sitter flygeren/ fartøysjefen vanligvis i høyre sete.

Radioutstyr plasseres ofte over hverandre midt på dashbordet. Øverst er det vanlig å plassere audiopanelet som er en enhet som kobler hodetelefonene med mikrofoner til intercomsystem, til de riktige radioene og gir mulighet for å høre på lydutsendelse med morsesignaler fra radionavigasjonssendere. Nederst av radioene sitter ofte transponderen, som er en enhet som kan gi svar til flykontrollens radarer med flyets identitet, posisjon og høyde.

På rutefly er det ofte et konsoll mellom setene, der radioutstyret er på bakerste del med navigasjonsutstyr lenger framme. På større fly med autopilot sitter ofte innstillingene for autopiloten på et eget lite panel ovenfor dashbordet under frontruta.

I småfly sitter ofte en rekke brytere og sikringer nederst på dashbordet. Enkelte fly har slike bryterpaneler over frontvinduene. Hendlene for forgasservarme, gass (throttle), miksture og flaps sitter ofte lavt på dashbordet midt på, så de nås lett fra begge setene. På litt større fly er disse på en egen enhet ofte kalt kvadrant.

Enklere fly som mikrofly, seilfly og akrobatikkfly har ofte ikke instrumenter for ren instrumentflyging, og greier seg med fartsmåler, høydemåler og eventuelt variometer og/eller G-måler. Disse har i liten grad standardisert plassering.

Fly som ikke skal fly i kontrollert luftrom kan fly lovlig uten flyradio og uten transponder, men det er likevel få fly som ikke har slikt utstyr.