Darius Milhaud (født 4. september 1892 i Marseille, død 22. juni 1974 i Genève) var en fransk komponist.

Darius Milhaud
Født4. sep. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marseille[3][5]
Død22. juni 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Genève[6][3][5]
BeskjeftigelseDirigent, selvbiograf, musikkforsker, musikkpedagog, jazzmusiker, musikkritiker, komponist, pianist, lærer, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire de Paris (19091915)
EktefelleMadeleine Milhaud (19251974)
BarnDaniel Milhaud
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière Saint-Pierre
Medlem avLes Six
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Académie des beaux-arts (19721974) (erstatter: Marcel Dupré, erstattet av: Henri Sauguet)
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1933)[7]
Offiser av Æreslegionen (1947)[7]
Kommandør av Æreslegionen (1958)[7]
Kommandør av Iftikhar-ordenen[7]
Signatur
Darius Milhauds signatur

Liv rediger

Milhaud kom fra en av de eldste jødiske slektene i Provence. Ifølge ham selv var både den geografiske og den religiøse bakgrunnen noe som hadde betydelig innflytelse på ham gjennom hele livet.

Fra 1909 studerte han fiolin i Paris, men tre år senere var det komposisjon som opptok ham mest. Han ble undervist av Xavier Leroux i harmonikk, André Gedalge i kontrapunkt og Paul Dukas i instrumentering.[8] I Gédalges kurs ble han også kjent med bl.a. Arthur Honegger og Jacques Ibert. På denne tiden oppstod først og fremst lieder etter dikt av samtidige franske diktere, og hans første opera (La brebis égarée, 1910–1915).

Etter å ha tilbrakt to år i Sør-Amerika, hvor han ble kjent med brasiliansk folkemusikk og populærmusikk, reiste han i 1918 tilbake til Frankrike, hvor han hørte til kretsen rundt Jean Cocteau og Erik Satie. Etterhvert inngikk han i den kjente komponistgruppen les Six.[9] Hans komposisjoner brakte Milhaud suksess, men av og til også skandaler.

I 1925 giftet han seg med sin kusine Madeleine.[8] De hadde en sønn, Daniel, som ble kunstmaler.[8]

Etter utbruddet av andre verdenskrig emigrerte Milhaud med sin kone til USA, og ble lærer ved Mills College i Oakland, hvor han virket til 1971. Etter krigen hadde han også en komposisjonsklasse ved konservatoriet i Paris (til 1972). Han underviste i denne tiden vekselvis ett år på hvert kontinent. Han hadde så forskjellige studenter som jazzmusikeren Dave Brubeck, minimalisten Steve Reich, symfonikeren Allan Pettersson og avantgardistene Karlheinz Stockhausen, Larry Austin og Iannis Xenakis.

Musikk rediger

Milhaud var en ytterst produktiv komponist (hans verkliste inneholder mer enn 400 opus), som virket innen alle betydelige musikkformer (opera, symfonisk musikk, instrumentalkonserter, kammer- og vokalmusikk, lieder).

Han var sterkt under innflytelse av musikk fra middelhavsnære områder, særlig den italienske. Kompositorisk brukte han teknikker som bi-/polytonalitet, polyrytmikk og inspirasjon fra jazz, han avstod fra strenge og formale teknikker fra klassisk satslære, og en av hans styrker var en særegen melodikk. Et av hans mest kjente stykker er Scaramouche for to klaverer, som han også arrangerte for mange andre besetninger.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Darius-Milhaud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fødselsattest, www.archives13.fr, besøkt 27. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15607, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c «Darius Milhaud, Rebel Composer, Dies» (engelsk). Besøkt 1. august 2018. 
  9. ^ «The Music of Darius Milhaud». The New Yorker (engelsk). Besøkt 2. august 2018. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger