Danvikens hospital
Danvikens hospital er en bygning i Danviken i Nacka kommune i Sverige, som tidligere har vært sykehus, gamlehjem og mere. Området på 1,24 hektar ble overført fra Stockholm kommune til Nacka kommune i 1984.
Flytting på kongelig initiativ rediger
Danvikens Hospital ble startet på initiativ av Gustav Vasa. Den 21. februar 1551 skrev han et brev fra Västerås hvor han bodde, og beordret Stockholms innbyggere til å flytte det daværende sykehuset, Stockholms hospital eller Helgeandshuset på Helgeandsholmen. I brevet klagde kongen på en mechtig ondh stanck som ble spredt derfra. Han ville derfor at det skulle flyttes så langt bort som mulig. I brevet utpekte han Damsviken som et passende sted, og ga 400 mark til bygginga av ei kirke der. Borgerne i Stockholm var – ikke uventa – uvillige til å flytte sykehuset til Danviken. På Hospitalet bodde også såkalte fribrødre, det vil si eldre personer som hadde betalt for å få bo der. Man kan anta at de og deres nærmeste så det som en forvisning å måtte flytte til det avsidesliggende Damsviken, til tross for at avstanden til Gamla stan bare er tre kilometer.
Flyttinga tok lenger og lenger tid, og kongen skrev flere sinte brev til borgerne der han anklagde dem for uærlighet og svik. Det fantes imidlertid uklarheter om hvordan sykehusets økonomi skulle bli, og for å sikre den beslutta kongen 15. mar 1557 at gårdene Duvnäs, Järla og Hammarby, samt leilighetene Skuru og Sickla, samt kverna Danviks kvarn. Det gjorde at sykehuset ble en stor jordeier i nåværende Nacka kommune. Sykehuset ble også finansiert av donasjoner og tollavgifter, blant annet Danvikspenningen.
Hammarby sjö hadde sitt utløp her i en liten elv kalt Danviks ström eller Kvarnströmmen, og takket være den og fallhøyden mellom den og Saltsjön hadde kongen allerede i 1540 fått Danviks kvarn bygget. Kverna var meget lønnsom, og var i mange år en god inntektskilde for sykehuset.
1558–1700 rediger
Det drøyde (troligvis) til 1558 innen flyttinga til Danviken skjedde. Da hadde sykehusledelsen oppført en liten trekirke, samt innreda to nærliggende bygninger som sykesaler. Tanken var at de syke kunne ligge i sengene sine, og derfra høre prekenene og slik bli friske. Fra begynnelsen var sykehuset først og fremst ment for spedalske. Dette var imidlertid aldri en vanlig sykdom i Sverige, så det ble også gjort plass for eldre, fattige, krigsskadde, foreldreløse barn, folk som led av kjønnssykdommer og sinnssyke.
Administrasjon og personal rediger
I 1568 bodde det omkring 100 syke på sykehuset. Dessuten besto personalet av 50 ansatte, og siden sykehuset var selvforsynt, fantes det en rekke boder og hus til dette formålet. Også personalet bodde på området. Det var tjenestepiker, skomakere, gravgravere, barberere (også lege/kirurg), ordningsmann, skolemester, bokholder (også revisor) og en prest. Alt ble styrt av sysselmannen, som kan sies å motsvare dagens direktørstilling. Sysselmannen var ansvarlig for både økonomien og den daglige drifta.