Danny Kaye

amerikansk sanger og skuespiller

Danny Kaye (født David Daniel Kaminski; 18. januar 1911 i Brooklyn i New York City, død 3. mars 1987 i Los Angeles i California) var en amerikansk komiker, skuespiller og sanger.

Danny Kaye
FødtDavid Daniel Kaminsky
18. jan. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Brooklyn, New York City i New York, USA
Død3. mars 1987[3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Los Angeles i California, USA
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, komiker
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
Utdannet vedThomas Jefferson High School
EktefelleSylvia Fine (1940-1987) (hans død) 1 barn
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtKensico Cemetery
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1986)
Presidentens frihetsmedalje (1987)
Jean Hersholt Humanitarian Award (1982)[5]
Peabody Award (1981)
Emmy-prisen
Carnegie Wateler Vredesprijs (1981)
Screen Actors Guild Life Achievement Award (1982)
Kennedy Center Honors (1984)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1980)[6]
Æres-Oscar (1954)
Golden Globe for Beste skuespiller (1951) (for: On the Riviera)
Golden Globe for Beste skuespiller (1958) (for: Me and the Colonel)
Æres-Tony (1953)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1935–1986
Nettstedhttp://dannykaye.com
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kaye vokste opp i Brooklyn; foreldrene var jødiske innvandrere fra Ukraina. Faren var skredder. Danny hadde to eldre brødre, som begge var født før familien utvandret til USA. Da Danny var tidlig i tenårene, døde moren. Danny begynte på high school i Brooklyn etter å ha fullført grunnskolen, men droppet ut etter kort tid. Han hadde en rekke jobber, og det endte stort sett med at han fikk sparken. Blant annet fikk han jobb hos en tannlege som satte ham til å passe kontoret mens det var lunsjpause, og ga ham sparken da han oppdaget at Danny hadde brukt tannlegeboret på tannlegekontorets tremøbler. I 1939 traff Danny Kaye imidlertid den samme tannlegens datter på en audition; hun het Sylvia Fine, og de ble snart et par. I 1940 giftet de seg.[7]

Han ble oppdaget som skuespiller og gjorde etter hvert karriere både innen film og teater.

Skuespiller rediger

Kayes broadwaydebut kom i 1939 med The Straw Hat Revue. En av de største suksessene hans var Lady in the Dark fra 1941, der han i sangen «Tchaikovsky» ramset opp navnene på 54 russiske komponister på 38 sekunder.

Danny Kaye fikk i løpet av 1940-årene stjernestatus for mimikken og humortalentet sitt. Han opptrådte blant annet i London Palladium, der den britiske kongefamilien ble sagt å ha hylt av latter.

Danny Kayes første spillefilm kom i 1944, og het Med piker i lasten. Senere spilte han i filmer som Generalinspektøren (1949), White Christmas (1954) og Hoffnarren (1956). Flere av filmene hans handlet om to like personer, begge spilt av Kaye, som ble forvekslet med hverandre. Skuespilleren spilte også to biografiske roller, som H.C. Andersen i filmen Hans Christian Andersen og som jazzpioneren Red Nichols i The Five Pennies.

Danny Kaye ledet The Danny Kaye Show, et eget radiovarietéshow på CBS, i 1945 og 1946. Senere gav CBS ham et timelangt show i fjernsyn, også The Danny Kaye Show, og det varte fra 1963 til 1967. Det ble også i en periode vist på NRK.

Han brukte sin kjendisstatus til å arbeide for barns rettigheter og sikkerhet, og ble i 1954 den første som ble utnevnt til ambassadør for UNICEF, FNs internasjonale barnehjelpsfond.

Filmografi rediger

 
Bing Crosby og Danny Kaye i filmmusikalen White Christmas fra 1954.
1. Elever fra Hersleb skole møter Danny Kaye som UNICEF-ambassadørFornebu flyplass 8. oktober 1955. 2. Intervju sammen med UNICEFs generaldirektør Maurice Pate. 3. Kaye og Kampen skoles pikekor under søndagsmatinéen på Saga kino 9. oktober der blant andre Pate og Trygve Lie talte før en UNICEF-film ble vist. Dagen etter forsatte Kaye til Bergen for et tilsvarende arrangement og siden videre til Stockholm.
 
Danny Kaye i sitt hjem i California i 1986

Filmer rediger

  • 1935 Moon Over Manhattan
  • 1937 Dime a Dance
  • 1938 Getting an Eyeful
  • 1938 Cupid Takes a Holiday
  • 1938 Money on Your Life
  • 1944 Med piker i lasten (Up in Arms)
  • 1945 The Birth of a Star
  • 1945 Mirakelmannen (Wonder Man)
  • 1946 Gutten i røyken (The Kid from Brooklyn)
  • 1947 Alle tiders helt (The Secret Life of Walter Mitty)
  • 1947 Out of This World Series
  • 1948 Ville toner (A Song is Born)
  • 1949 Stjerneskudd I Hollywood (It's a Great Feeling)
  • 1949 Generalinspektøren (The Inspector General)
  • 1951 På rivieraen (On the Riviera)
  • 1952 Hans Christian Andersen
  • 1954 Assignment Children
  • 1954 Bank i bordet (Knock on Wood)
  • 1954 Screen Snapshots: Hula from Hollywood
  • 1954 White Christmas
  • 1955 Hollywood Beauty
  • 1956 Hoffnarren (The Court Jester)
  • 1956 Playtime in Hollywood
  • 1958 Kryss i taket (Merry Andrew) – regissert av Michael Kidd
  • 1958 Jeg og obersten (Me and the Colonel)
  • 1959 The Five Pennies
  • 1960 The Millionairess
  • 1961 Som to dråper vann (On the Double)
  • 1963 Alt på krita (The Man from the Diner's Club)
  • 1969 Den gale fra Chaillot (The Madwoman of Chaillot)
  • 1981 Operasjon nynazist (Skokie)

Fjernsyn rediger

Referanser rediger

  1. ^ officialdannykaye.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ IMDb-ID nm0001414[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Danny Kaye Academy Awards Acceptance Speech», besøkt 29. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 6. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Bio – Danny Kaye». web.archive.org. 25. juli 2019. Archived from the original on 25. juli 2019. Besøkt 7. oktober 2023. «1939 was a year that would change his life. At an audition in a Broadway loft, he met Sylvia Fine. The daughter of a Brooklyn dentist for whom Kaye briefly ran errands, they eloped in 1940. She was an integral and intimate part of Danny Kaye’s stardom. She appeared with him on the cover of Time magazine. A gifted pianist, lyricist and composer, she wrote most of his material for nightclubs, stage and film, and worked throughout his career, often behind the scenes, as editor and producer. Her credits include two Oscar nominations for best song and in 1979, Fine won a Peabody for the first of three specials she produced, created, wrote, and hosted on PBS, Musical Comedy Tonight. She would have celebrated her 100th birthday in 2013.» 

Eksterne lenker rediger