Danmarks forsvar

Danmarks forsvar er Kongeriket Danmarks væpnede styrker. Det er organisert under Forsvarsministeriet, som ivaretar den politiske og bevilgningsmessige delen av forsvaret. Det er imidlertid Folketinget som setter rammene for det danske forsvarets oppgaver og økonomi. Siden 1988 har det skjedd gjennom inngåelse av fireårige forsvarsfolik med tverrpolitisk støtte. Det samlede budsjettet for det danske forsvar ligger på om lag 21 milliarder kroner (2008), tilsvarende 1,3 % av bruttonasjonalproduktet (2006). Det er verneplikt for menn i Danmark, og tett opp mot en million danske menn mellom 18 og 49 år er tilgjengelig ved mobilisering. Det danske forsvaret sysselsetter om lag 24000 ansatte.

Danmarks forsvar
Basisdata
Land		Danmark
Forsvarsgrener		Hæren Søværnet Flyvevåbnet
Hovedkontor		København
Administrasjon
Øverstkommanderende		Frederik X
Styrke
Øvre aldersgrense		18–49

Danmarks forsvarssjef er sjef for Forsvarskommandoen, mens Danmarks monark er øverstkommanderende.

Danmarks forsvar omfatter følgende tre forsvarsgrener:

• Hæren
• Søværnet
• Flyvevåbnet

Hjemmeværnet er en selvstendig styrelse som oppstiller avdelinger som kan innsettes sammen med de tre forsvarsgrenene.

Ifølge Danmarks forsvarslov er det danske forsvarets formål å fremme fred og sikkerhet ved å forebygge konflikter og krig, hevde Danmarks suverenitet og sikre landets videre eksistens og integritet samt å fremme en fredelig utvikling i verden med hensyn til menneskerettigheter. Det skjer gjennom en aktiv deltakelse gjennom NATO-samarbeidet i form av konfliktforebyggelse, krisehåndtering og forsvar av alliansens områder. Det danske forsvaret skal også delta i tillitsskapende og stabilitetsfremmende oppgaver, dialog og samarbeid med land utenfor NATO, med særlig vekt på Sentral- og Øst-Europa. Kun i enkelttilfeller, med krigen i Irak som siste tilfelle, har Danmarks forsvar deltatt i internasjonale operasjoner uten NATO-mandat.

Historisk har Danmark forholdt seg nøytral under første verdenskrig og i begynnelsen av andre verdenskrig, men etter verdenskrigene nådde man fram til en erkjennelse av at man alene ikke var en sikkerhet for landet. Etter den kalde krigens opphør har det danske forsvaret ikke lengre fokus på territorialforsvar, men har flyttet fokus på fredsbevarende innsats.

Økonomi

Det danske forsvarsbudsjettet er ca 21 milliarder DKK og er dermed den femte største budsjettposten i Danmark, vesentlig mindre enn Socialministeriet (ca 110 milliarder DKK), Beskæftigelsesministeriet (ca 67 milliarder kr), Indenrigs- og Sundhedsministeriet (ca 66 milliarder kr) samt Undervisningsministeriet (ca 33 milliarder kr). Forsvarsministeriet og underlagte myndigheter bruker mellom 1 og 5 % av forsvarsbudsjettet. Ca 95 % av utgiftene går til driften av de militære styrker og hjemmevernet, herav går ca 50-53 % av utgiftene til lønninger, ca 14-21 % til nyinnkjøp, 2-8 % går til nybygging av større sjøfartøy, bygninger, prosjekter og infrastruktur, og ca 24-27 % går til andre poster, herunder materialinnkjøp, leieutgifter, vedlikehold, ytelser og skatt. De siste 5 % går til dekning av Danmarks utgifter for medlemskap i NATO, Farvandsvæsenet, Beredskabsstyrelsen og til Militærnægteradministrationen.

Historisk oversikt over det totale forsvarsbudsjettet

År	Prosentdel av BNP	Samlede utgifter (Forsvarsministeriet) i mio. DKK	År	Prosentdel av BNP	Samlede utgifter (Forsvarsministeriet) i mio. DKK
1970	?	?	1990	?	?
1971	?	?	1991	?	?
1972	?	?	1992	?	?
1973	?	?	1993	?	?
1974	?	?	1994	?	?
1975	?	?	1995	?	?
1976	2,2%	5.910	1996	1,7%	17.012,6
1977	2,3%	6.390	1997	1,7%	17.615,1
1978	2,3%	7.082	1998	1,6%	18.221,4
1979	2,2%	7.525	1999	1,4%	17.384,9
1980	2,6%	9.545	2000	1,4%	17.496,5
1981	2,6%	10.612	2001	1,4%	18.310,4
1982	2,5%	11.836	2002	1,4%	18.665,9
1983	2,5%	12.783	2003	1,4%	18.857,9
1984	2,3%	13.163	2004	1,4%	19.841,3
1985	2,2%	13.355	2005	1,3%	19.066,8
1986	2,0%	13.142	2006	1,3%	21.221,9
1987	2,1%	14.443	2007	1,3%	19.178,6
1988	2,2%	15.800	2008	1,4 %	24.410
1989	2,1%	15.767	2009	1,4 %	23.252

I 2021 ble 1,4 % av bnp brukt til forsvar.