Daniel Pennac
Daniel Pennac (døpt Daniel Pennachioni (født 1. desember 1944 i Casablanca) er en fransk forfatter. Han mottok Prix Renaudot, en av Frankrikes mest prestisjetunge litteraturpriser, i 2007 for sitt essay Chagrin d'école. Under presidentvalget i 2002 var han i skyggekabinettet til humoristen Dieudonné.
| Daniel Pennac (Daniel Pennachioni) | |||
|---|---|---|---|
 Daniel Pennac, 2008 | |||
| Født | 1. des. 1944[1][2][3][4] (79 år)Casablanca, Marokko | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Utdannet ved | Université Nice-Sophia-Antipolis | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Prix Renaudot (2007)
Amerigo Vespucci Youth Award (1945) Prix du Livre Inter (1990) Michel-Lebrun prize Prix Mystère de la Critique (1988) Q3405349 (2005) Raymond Chandler-prisen (2023) Grand prix de littérature de l'Académie française (2023) Grand Prix Metropolis bleu (2008) | ||
| Debuterte | 1982 | ||
| Aktive år | 1982– | ||
Etter litteraturstudier i Nice ble Pennac lærer. Han begynte å skrive barnebøker, og deretter krimbokserien «La Saga Malaussène» som forteller om den faste «syndebukken» Benjamin Malaussène, og hans familie i Belleville i Paris. I et stykke for avisen Le Monde i 1997 hevdet Pennac at Malaussènes yngste bror Petis var sønn av Jerome Charyns New York-detektiven Isaac Sidel.[5]
Hans skrivestil kan være humoristisk og fantasirik som med Malaussène, men han kan også skrive pedagogisk essay som Comme un roman. Hans Comic Débauche, skrevet sammen med tegneserieskaperen Jacques Tardi, behandler emner som arbeidsledighet.
Bibliografi (utvalg) rediger
- La Saga Malaussène
- Au bonheur des ogres (1985)
- La Fée Carabine (1987)
- La Petite Marchande de prose (1989)
- Monsieur Malaussène (1995)
- Des chrétiens et des maures (1996)
- Monsieur Malaussène au théâtre (1996)
- Aux fruits de la passion (1999)
- Barne- og ungdomslitteratur
- Cabot-Caboche (1982)
- L'Œil du loup (1984)
- Kamo : L'Agence Babel
- L'Évasion de Kamo
- Kamo et moi
- Kamo, l'idée du siècle
- Le Roman d'Ernest et Célestine (2012).
- Andre romaner
- Les Enfants de Yalta (1978)
- Père Noël (1979)
- Messieurs les enfants (1997)
- Le Dictateur et le Hamac (2003)
- Merci (2004)
- Chagrin d'école (2007), selvbiografisk
- Journal d'un corps (2012)
- Essayer
- Le Service militaire au service de qui? (1973)[6]
- Comme un roman (1992)
- Gardiens et Passeurs (2000)
- Teater
- Le 6e Continent («collection blanche»).
- Tegneserier
- La Débauche (2000) (sammen med Tardi).
- Lucky Luke contre Pinkerton (2010) (sammen med manus fra Tonino Benacquista og tegninger av Achdé).
Filmateriseringer rediger
- 1987: La fée carabine
Utmerkelser rediger
- 2007: Prix Renaudot for Chagrin d'école
- 1988: Prix Mystère de la critique for La Fée carabine
- 1990: Prix du Livre Inter for La Petite Marchande de prose
- 2005: Prix Ulysse
- 2008: Grand prix Metropolis
Referanser rediger
- ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1745, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 3076[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=daniel;n=pennacchioni, oppført som Daniel Pennacchioni[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cool French Comics: Malaussène
- ^ Essayet Le Service militaire au service de qui? ble utgitt under forfatterens egentlige navn Daniel Pennachioni
Litteratur rediger
- Lozzi, Nicolas (2008): Les Nombreuses Vies de Malaussène (essay), Les moutons électriques, coll. Bibliothèque rouge.
Eksterne lenker rediger
- (en) Daniel Pennac på Internet Movie Database
- (da) Daniel Pennac på Filmdatabasen
- (en) Daniel Pennac på AllMovie
- (en) Daniel Pennac hos The Movie Database
- (en) Intervju med Daniel Pennac i Barcelona Metropolis, våren 2009.
- (en) «Daniel Pennac: Head teacher from the school of joy», The Independent 17. september 2010.