Wikipedia

Daniel Gookin

Daniel Gookin (født 1612, død 19. mars 1687) var en bosetter i Virginia og Massachusetts i kolonitidens Amerika, foruten også militær med generalmajors rang, og en forfatter som skrev om Amerikas indianere.

Daniel Gookin
Født1612[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kent
Død19. mars 1687[2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Massachusetts House of Representatives Rediger på Wikidata
EktefelleMary Dolling[5]
BarnElizabeth Gooking[5]
Daniel Gookin[6]
Rev. Nathaniel Gookin[6]
Capt. Samuel Gookin[6]
NasjonalitetUSA
GravlagtBoston
Daniel Gookin på Commons

Liv og virke rediger

Første år rediger

Svært lite er kjent fra Daniel Gookins tidligste år. Gookin ble født i den siste halvdelen av 1612, muligens i grevskapet Cork på Irland, eller i Kent i England, som den tredje sønnen til Daniel Gookin av grevskapet Kent i England og Cork i Irland, og dennes hustru Mary Byrd. Han var fjerde etterkommer fra Arnold Gookin som under styret til kong Henrik VIII av England levde i Ickham, et sogn i Kent, rundt 8 km øst og litt nord for byen Canterbury. Familienavnet Gookin har vært stavet ulik i århundrenes løp, blant som Cokyn, Cockayne, Colkin, Goolkyn og Goolken, og navnets ulike stavelser kan følges tilbake til minst 1100-tallet.[7] Hans eldre brødre var Thomas og Vincent. Han ble døpt den 6. desember i kirken St. Augustine the Less i Bristol i England. Ved 1616 levde hans far i landsbyen Carrigaline i Cork, og det er sannsynlig at unge Gookin tilbrakte sin barndom der før han ble sendt til England for å gå på skole.

I 1620 skal Daniel Gookin den eldre ha transport krøtter til kolonien i Virginia i de amerikanske koloniene og grunnlagt en plantasje der. Han tok også med seg femti menn og 40 passasjerer som bosatte seg på Newport News i Virginia. Den 22. mars 1622, kun fire måneder etter at han hadde bosatt seg, utførte indianerne en stor massakre. Ut av rundt 3000 bosettere ble 247 drept. De gårdene som lå lengst unna ble advart, men Gookin nektet å flytte på seg og sammen med 35 menn forsvarte han sin plantasje med hell, på det stedet som i dag er Newport News.[8][9] I månedskiftet april/mai reiste Gookin tilbake til England om bord på «Sea Flower». Tilbake i Irland organiserte han et nytt skip med bosettere og krøtter for Virigina. Et brev fra juni 1623 forteller at kun syv menn var igjen på plantasjen etter ytterligere angrep fra indianere og gården var forfalt. Patent for plantasjen ble ikke utstedt før i januar 1634/35, to år etter at Daniel Gookin den eldre var død, og det tok ytterligere tre år før dokumentet ble utført og avlevert til hans sønn Daniel og hans brødre.

Første etablering i Virginia rediger

Den 1. februar 1630/1631, kort tid etter hans attende fødselsdag, mens han bodde på sin fars plantasje i Virginia, ble han satt i lære hos Thomas Addison, nestleder av plantasjen Marie's Mount. Ved Addisons pensjonering ga han Daniel Gookin 150 acre (0,61 km²) med land.

Det er ikke blitt avdekket noen nedtegnelser av Gookins første ekteskap. Den 11. november 1639 ble det gitt lisens for ekteskap mellom «Daniel Gookin, herre, fra kirkesognet St. Sepulchre, London, en enkemann, omtrent 27 år, og Mary Dolling, en spinnerske (ugift kvinne), rundt 21 år, fra kirkesognet St. Dunstan in the West, London». Hun var datter av prost Richard Dolling, en av de mange kannikene ved Canterburykatedralen, men begge foreldrene var døde da hun ble gift.[9]

Mellom hans to seilaser til Virginia er det antatt at Gookin var militærtjeneste da han er referert til som «souldier», soldat, fra Kent av kaptein Edward Johnson i hans Wonder Working Providence, og som «kaptein» i Greers liste over immigranter til Virginia. Han tjenestegjorde sannsynligvis i England, kanskje også i Nederlandene.

Andre etablering i Virginia rediger

Tidlig i 1641 satte Daniel Gookin, hans hustru Mary, og deres sønn Samuel, ennå spedbarn, seilt for Virginia og fikk seg bolig på Nansemond-plantasjen. Han ble akseptert som burgess, borger, og representerte Upper Norfolk County[10] ved storrådet som møttes i Jamestown den 12. januar 1641/1642. Han mottok en overdragelse på 2500 acre (10 km²) i Norfolk nordvest for elven Nansemond den 29. desember 1637, og ytterligere 1400 acre (5.7 km²) ved elven Rappahannock den 4. november 1642.

Den 24. mai 1642 ble et brev sendt til de puritanske eldre ved kirken i Boston ved Massachusetts Bay-kolonien hvor det ble bedt om prester som man hadde mangel på i Virginia. William Thompson fra Braintree, John Knowles fra Emmanuel College, og Thomas James fra New Haven-kolonien ble sendt til Virginia. Gookin var blant de som ønsket prestene velkommen og ble en nær venn med Thompson.[11] Guvernør William Berkeley, som støttet den engelske kirke og som var i et motsetningsforhold til puritanismen, ga dem en kjølig mottagelse. Ved det neste møtet i rådet i mars 1642/1643 ble en lov om ensretning vedtatt, tilsvarende som i England. [12] For puritanerne Knowles og James var det ikke akseptabelt og de forlot Virginia for New England i april. Thompson, fulgt av Gookin, emigrerte sommeren 1643 til Maryland, hvor de, selv om det var et katolsk område, ble ønsket velkommen og tolerert.

I Maryland skaffet Gookin seg landområder så lå nær elvene South og Severn, ikke langt fra Annapolis. Gookins bror John døde ved Lynn Haven tidlig i november 1643. Gookin som ikke lenger følte seg bundet av noen sterke bånd til Virginia, etterlot sine tre plantasjer under ansvar til tjenere, og seilte til Boston i mai 1644 med sin frue og en meget ung datter (hans sønn Stephen var da død). De kom fram til Boston den 20. mai 1644 og seks dager etter ble han innvalgt i menigheten i First Church. Han bodde først i Roxbury utenfor Boston hvor han ble en nær nabo til prost John Eliot, pastor ved First Church i Roxbury og kjent som «indianernes apostel». Gookins datter Elizabeth (døpt 1645), som ble senere gift med Eliots sønn, deretter ble sønnen Edmund Quincy (1628–1698) født, til sist datteren Hannah (døpt 1646), alle ved Roxbury. Gookin ble en av de som var med på å grunnlegge den første frie latinskolen der i 1648. Han solgte 500 acre (2 km²) av sin plantasje ved Rappahannock til en kaptein Thomas Burbage.

I New England rediger

I juli 1648 flyttet familien Gookin til Cambridge i Massachusetts hvor han ble utpekt som kaptein av et trenet gruppe med vernepliktige, en posisjon han holdt i de neste førti årene.[13]

Våren 1649 ble Gookin valgt til fullmektig (deputy) fra Cambridge til den rådgivende forsamling som ble holdt i Boston. I juli 1650 var han i London på offentlig forretning og kom tilbake i løpet av våren 1651 da han den 7. mai ble valgt til ordstyrer. Ved valget den 26. mai 1652 ble han valgt som assistent, en av rådets atten magistrater (øvrighetspersoner) som utgjorde, sammen med guvernøren og viseguvernøren, utgjorde koloniens regjering. Med unntak av en periode tidlig i 1676 da han gikk på et nederlag grunnet hovedsakelig at han hadde behandlet indianere humant under indianerkrigen, ble Gookin gjenvalgt til denne posisjonen på fast basis for en periode på trettifem år.

Gookin reiste på nytt tilbake til London hvor Oliver Cromwell hadde blitt proklamert som Lord Protector, og Gookins fetter, Vincent Gookin, var blitt medlem av Cromwells første parlament. Cromwell ba Daniel Gookin om å overtale hans medborgere i Boston om å bli plantasjeeiere i Jamaica, men Gookin hadde liten framgang sin agitering, og dro skuffet tilbake til England.[14] Gookin ble tollinnsamler ved Dunkirk (Dunkerque), som den gang var en del av England, i mars 1658/9. Da kong Karl II kom tilbake til England og puritanismens styre i England ble avsluttet, flyktet Gookin tilbake til New England sammen med regicidene, «kongemorderne», general Edward Whalley og hans svigersønn, oberst William Goffe. Disse bosatte seg i Cambridge hvor de provoserte den nye monarkistiske regjeringen i England til å sende kommisjonærer til New England ogfor å gjennomtvinge en underkastelse for de engelske myndighetene. Striden ble håndtert av den rådgivende forsamlingen som, hovedsakelig grunnet anstrengelsene til Gookin og Thomas Danforth, ikke klarte dette.

Foruten hans tilstedeværelse ved sesjonene i rådet og møtene til guvernøren og rådet, satt han i en rekke komiteer som revisjonen av kassererens regnskap, å håndtere myntmesteren, å trekke opp ordrer angående militsen, og besøke Harvard College. Hans tjente Cambridge som valgmann fra 1660 til 1672, og ble utpekt som første tilsynshavende for døpte indianere, de såkalte «bedende indianere». I denne posisjonen reiste han til indianernes bosetninger, ofte fulgt av sin venn John Eliot. Gookin skrev to bøker om indianerne: Historical Collections of the Indians in New England (fullført i 1674, utgitt av Massachusetts Historical Society i 1792), og The Doings and Sufferings of the Christian Indians (fullført i 1677, utgitt i 1836). Han skrev også et historieverk om New England, men kun deler av dette har blitt bevart for ettertiden.

Siste år rediger

Kolonien vedtok lover som forbød all trykking av trykksaker i Massachusetts, unntatt i Cambridge, og tillot da trykking av kun lisensierte utgivelser. I 1662 ble Gookin og prost Jonathan Mitchell utpekt som de første som drev lisensiering av trykksaker, men Gookin avslo.

Kongen hadde i mellomtiden krevd at kolonistene underkastet seg selv til ham med hensyn til charter-rettigheter. Gookin satte seg imot å sende delegater til England, en posisjon som gjorde ham meget populær. Den 11. mai 1681 ble han valgt til generalmajor, øverstkommanderende av de militære styrkene i kolonien. Selv om han fortsatte, ved argumentering og motstand, å sette seg imot de britiske inntrengingene på kolonistenes politiske og kommersielle friheter, ble hans siste år formørket av opphevelsen av charterregjeringen ved kong Jakob II av England i 1686.

Googkin døde 19. mars 1686/7 og ble gravlagt i Old Cambridge Burying Ground, byens hovedgravlund overfor Harvard. Hans bordgrav er toppet med et hjerteformet innlegg, antagelig arbeidet til Old Boston Stone Cutter, som er svært lik den for Thomas Savage i King's Chapel Burying Ground i Boston.

Familie rediger

Daniel Gookin, sønn av Daniel Gookin og Mary Byrd.

  • Gift første gang før 1639;
  • Gift andre gang med Mary Dolling, ved lisens datert 11. november 1639, og med henne hadde han følgende barn:
  1. Samuel Gookin, født antagelig 1640 i England; kom med foreldrene til Virginia og døde før 1644
  2. Mary Gookin (1642–1702)
  3. Elizabeth Gookin (1645–1700)
  4. Hannah Gookin, døpt Roxbury, Mass. 9. mai 1647; død 2. august 1647
  5. Daniel Gookin, født i Cambridge, Mass. 8. april 1649; død 3. september 1649
  6. Daniel Gookin (igjen) (1650–1718)
  7. Samuel Gookin (igjen) (1652–1730)
  8. Solomon Gookin, født i Cambridge 20. juni 1654; død 16. juli 1654
  9. Nathaniel Gookin (1656–1692)
Mellom Mary Dolling Gookins død i 1683 og hans tredje ekteskap, besto Gookins husholdning av ham selv, sønnen Nathaniel (pastor av First Church i Cambridge) og hans 16 år gamle barnebarn, John Eliot (III), sønn av Elizabeth Gookin ved hennes første ekteskap til prost John Eliot den yngre.
  • Gift for tredje gang før 13. august 1685 til fru Hannah Savage, datter av Edward og Mary (Sears) Tyng og enke etter Habijah Savage.

Referanser rediger

  1. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kindred Britain, oppført som Maj.-Gen. Daniel Gooking, Kindred Britain ID I8036[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Electronic Enlightenment, Electronic Enlightenment-ID gookidanie025434[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121867804[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gookin, Frederick William (1912): Daniel Gookin 1612-1687 (PDF), Chicago, privat trykk
  8. ^ Daniel Gookin, CapeCodHistory.us, Historical Collections of the Indians of Massachusetts
  9. ^ a b Gookins, Richard N.: Major General Daniel Gookin (1612 - 1686/87), Salem, Oregon
  10. ^ Upper Norfolk County er en historisk betegnelse for kolonitidens Virginia som eksisterte fra 1637 og fram til 1646. Det omfattet alt område i South Hampton Roads som i dag er underlagt i fem uavhengige byer.
  11. ^ "A constellation of great converts there,
    Shone round him, and his heavenly glory were
    GOOKINS was one of these; by Tompson's pains,
    CHRIST and NEW ENGLAND a dear GOOKINS gains".
    Cotton Mather, Magnalia Christi Americana, 1:398
  12. ^ «For the preservation of the purities of doctrine and unitie of the church, It is enacted that all ministers whatsoever which shall reside in the collony are to be conformable to the orders and constitution of the Church of England, and the laws therein established, and not otherwise to be admitted to teach or preach publickly or privatly, And that the Gov. and Council do take care that all nonconformists upon notice of them shall be compelled to depart the collony with all convenience». (Hennings, Statutes at Large 1:277).
  13. ^ Praksisen var deretter alminnelig for en kaptein å beholde sin kommando over sin avdeling, men den egentlige kommandoen ble utført av en løytnant. Således mens Gookin i senere år ble framhevet som generalmajor var han fortsatt formelt kaptein for avdelingen i Cambridge. Denne avdelingen besto av folk som det er en direkte forbindelse og etterkommere til 182. infanteriregiment i dagens amerikanske hær.
  14. ^ Han rapporterte om sin manglende oppslutning i et brev fra den 20. juni 1657.

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Daniel_Gookin&oldid=17252902»