Daniel Brewster
Daniel Baugh Brewster (født 23. november 1923 i Baltimore, død 19. august 2007) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Maryland i Senatet 1963–1969, og hadde tidligere vært medlem av Marylands lovgivende forsamling 1950–1958 og medlem av Representantenes hus for Marylands 2. distrikt 1959–1963.
| Daniel Brewster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1923[1][2] Baltimore, Maryland | ||
| Død | 19. aug. 2007[2] (83 år) Baltimore, Maryland | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, gårdbruker | ||
| Utdannet ved | Princeton University University of Maryland School of Law[3] Johns Hopkins University[3] Gilman School University of Maryland, Baltimore | ||
| Far | Daniel Baugh Brewster, Sr.[4] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Saint Thomas Episcopal Church Cemetery[5] | ||
| Utmerkelser | Bronze Star Medal Purple Heart | ||
| Senator | |||
| 3. januar 1963–3. januar 1969 | |||
| Valgkrets | Maryland | ||
| Forgjenger | John M. Butler | ||
| Etterfølger | Charles Mathias jr. | ||
| Kongressrepresentant | |||
| 3. januar 1959–3. januar 1963 | |||
| Valgkrets | Marylands 2. distrikt | ||
| Forgjenger | James P. Devereux | ||
| Etterfølger | Clarence Long | ||
Bakgrunn og yrkeskarrière rediger
Han ble født inn i en søskenflokk på seks som sønn av Daniel Baugh Brewster sr. og Ottolie Y. Wickes. Brewster var oldebarn av justisminister Benjamin H. Brewster og etterkommer av Sarah Franklin Bache, Richard Bache og president Benjamin Franklin. Han var også i slekt med visepresident George M. Dallas. Brewster var gift med Carol Lieper DeHavenon fra Philadelphia 1954–1967, Anne Moen Bullitt Biddle 1967–1969 og Judy Lynn Aarsand fra 1976, og hadde i alt fem barn fra sitt første og tredje ekteskap.
Han hadde sin grunnskoleutdannelse fra Baltimore og Concord, og gikk college ved Princeton University og Johns Hopkins University før USAs gikk inn i den andre verdenskrig. Brewster vervet seg til United States Marine Corps i 1942, og var i aktiv tjeneste fra 1943. Han deltok i Stillehavskrigen, herunder slagene om Guam og Okinawa. Han ble skadet syv ganger, og ble tildelt Bronze Star Medal og to Purple Heart. Brewster forlot aktiv tjeneste i 1946, fortsatte i reservestyrken frem til 1972, og oppnådde grad av oberst.
Etter krigen fullførte han sin utdannelse ved Johns Hopkins University, og studerte deretter rettsvitenskap ved University of Maryland. Han fikk advokatbevilling i 1949, og ble partner i advokatfirmaet Turnbull & Brewster i Baltimore. Etter å ha trådt ut av politikken i 1969, ble han gårdbruker utenfor Baltimore. Han døde av leverkreft i 2007, 83 år gammel.
Politisk arbeid rediger
Brewster var medlem av Marylands lovgivende forsamling 1950–1958. I 1958 ble han innvalgt i Representantenes hus fra Marylands 2. distrikt, etter at han slo den republikanske kandidaten J. Fife Symington jr., som senere ble USAs ambassadør til Trinidad og Tobago. Brewer var medlem av Forsvarskomiteen samt Underkomiteen for militært personell, utstyr og nødtransport. I primærvalgene i 1964 var han med på en kampanje mot George Wallace, der populære kandidater stilte i sine hjemstater, og Brewster stilte og vant i Maryland. Delegatene fra Maryland stemte på Brewster i første avstemning, men stemte deretter på Lyndon B. Johnson, og sikret Johnson nominasjonen, som planlagt.
I 1962 ble han valgt til Senatet fra hjemstaten, etter at den republikanske senatoren John Marshall Butler ikke stilte til gjenvalg. Brewster slo kongressrepresentant Ted Miller, og ble den første demokratiske senatoren fra Maryland siden 1946. I Senatet arbeidet Brewster med et stort spenn av saker, fra sovjetiske tropper på Cuba i 1963 til forslag om kutt i posttjenester i helgene i 1964. I 1965 kritiserte han praksisen med å undersøke posten til personer under etterforskning, og av hensyn til personvernet foreslo Brewster et forbud med unntak for saker knyttet til forræderi og nasjonal sikkerhet. Senere ble han også en forsvarer av postreklame. Nancy Pelosi og Steny Hoyer var blant medlemmene av Brewsters stab i 1960-årene. I 1968 tapte han senatsvalget mot republikaneren Charles Mathias jr., og gikk ut av politikken.
En tid etter sin avgang ble Brewster siktet for å ha mottatt bestikkelser som senator og medlem av Postkontor- og siviltjenestekomiteen, såvel som to tilfeller av smøring. Dette stammet fra et valgkampbidrag fra postfirmaet Spiegel, Inc. Brewster erklærte seg uskyld i anklagene, og ble i første omgang frikjent for fem av dem. Saken ble værende lenge i rettsapparatet før Brewster endelig ble frikjent i 1975.
Referanser rediger
- ^ Find a Grave, oppført som Daniel Baugh Brewster, Find a Grave-ID 21041536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6959hcw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Daniel Baugh Brewster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Daniel Brewster hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek