Damplastebil

Damplastebil er en dampdreven lastebil, som spesielt i Storbritannia spilte en sentral rolle. Men den første dampdrevne lastebilen i historien ble lagd av franskmannen Joseph Cugnot i 1769. Cognots dampbiler var et millitært kjøretøy som var tenktå brukes for å frakte artelleri. Men etter at Cognot hadde bygd et par prototyper og kjørt ned en mur ble kjøretøyet parkert i et lager.

Foden damplastebil fra 1911.

En restaurert Foden C-typ damplastebil fra 1930, men nyttelast på 5 tonn. Bilen har kompakte gummidekk, med tvillinghjul på bakakselen.

De første kommersielle damplastebilene dukket opp rundt 1890. I begynnelsen var de ikke stort mer enn ombygde damptraktorer, men etter hvert ble de bygget som lastebiler fra grunnen av. Thornycroft og Leyland startet produksjon 1896 og Sentinetal i 1906.

Dampmaskinen hadde gått gjennom en lang utviklingsperiode helt fra sent på 1700-tallet, og var både mer driftssiker og hadde større effekt enn forgassarmotorene som var tilgjengelige på den tiden. Helt ut på 1930-tallet var de største lastebilene i Storbritannia dampdrevne og noen av disse var i drift til ut på 1950-tallet. Det finnes flere restaurerte damplastebiler i Storbritannia som fremdeles er fullt kjørbare.

Damplastebilene krevde et mannskap på to, en sjåfør og en fyrbøter. De måtte stanse og etterfylle vann på kjelen med jevne mellomrom. Om kjelen kokte tom ville varmen smelte kjelebunnen og den siste vannskvetten ville da renne ned i fyrrommet og fordampe brått, noe som ofte førte til at damptrykket i kjelen steg så brått at kjelen eksploderte. Kjeleksplosjoner kunne være svært kraftige og førte ofte til dødsfall. Sjåføren og fyrbøteren måtte derfor legge opp ruten slik at de var sikre på å finne vann i vannreservoar langs veien, eventuelt også fra bekker og vann langs med veien.