Dampfløyten ble oppfunnet omkring 1832 av en amerikansk musiker som ville lage signalapparater.[1]

Enkel høyfrekvenstone-(venstre) og lavere tonleleie-(høyre) dampfløyte.

Fløyten virker ved at damp slippes inn i et kammer gjennom en spesielt utformet åpning når en åpner en ventil. Dampen vil skiftevis utvide seg og trekke seg sammen før den går ut. Tonehøyden bestemmes av lengden på kammeret.

Dampfløyten var brukt til lokomotiver, båter og skip, fyr, og som fabrikksignaler ved arbeidstids start og slutt. Noen steder var det flere fløyter, slik at en kunne lage tonesignaler (Britiske togfløyter kunne signalisere til stasjoner de passerte). Amerikanske tog hadde ofte fløyter som ble utløst sammen til en akkord. Kjennere kunne derfor høre hvilket tog som passerte. Dampen er nå oftest erstattet med trykkluft.

De fleste dampfløyter som var i nyttig bruk er nå erstattet med trykkluftdrevne horn (tåkelurer).

Calliope er det engelske navnet på dampfløyteorgelet.

På Bergen havn ble det fremført en komposisjon for skips- og dampfløyter i tilknytning til en veteranbåtfestival.

Referanser rediger

  1. ^ Chanaud, Robert (1970). «Aerodynamic whistles». Scientific American (223): 40–46.