Dai Jitao
Dai Jitao (kinesisk: 戴季陶; pinyin: Dài Jìtáo; Wade–Giles: Tai Chi-tao, født 6. januar 1891 i Guanghan i provinsen Sichuan i Kina; død 21. februar 1949 i Guangzhou) var en kinesisk skribent, betydelig nasjonalistisk politiker og buddhistisk tenker. Han var kjent for sin antikommunisme og for å ha vært en av de fremste tolkerne av Sun Yat-sens ideer. Han etterlot seg et rikt forfatterskap.
| Dai Jitao | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 戴良弼 6. jan. 1891  Guanghan | ||
| Død | 21. feb. 1949 (58 år) Guangzhou | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Nihon-universitetet | ||
| Barn | Wego Chiang Ango Tai | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina | ||
Han er også kjent under sine stilnavn Dai Chuanxian (戴傳賢; Wade–Giles: Tai Ch'uan-hsien) eller Dai Xuantang (戴選堂; Wade–Giles: Tai Hsüan-t'ang).
Bakgrunn og liv rediger
Dai ble født i en familie i Sichuan som flyttet dit fra Wuxing i Zhejiangprovinsen og som bedrev porselenshandel. Han fikk en tradisjonell utdannelse, men falt igjennom den første prøven i det keiserlige eksaminasjonssystem i 1901 og ble isteden sendt for å studere i Japan i 1905. Han tok eksamen i 1909 og vendte tilbake til Kina, der han ble trukket inn i den revolusjonære bevegelse og publiserte en rekke tidsskrifter rettet mot det herskende Qing-dynastiet.
Han ble tvunget i eksil i 1911 og ble med i Sun Yat-sens revolusjonære parti Tongmenghui mens han befant seg i Japan. På grunn av sine gode kunnskaper i det japanske språk ble Dai Suns privatsekretær og japansk-tolk.
I 1916 fikk Dai en sønn med sin japanske elskerinne, men adopterte bort barnet til Chiang Kai-shek som oppdro ham som sin andre sønn, Wego Chiang.
I årene 1919-22 viet Dai seg til å popularisere Sun Yat-sens nasjonalistiske ideer og til å studere marxismen, som da var relativt ukjent i Kina, men som hadde fått et oppsving i samband med Fjerde mai-bevegelsen. Dai stod en tid Chen Duxiu nær og deltok i forberedelsene til grunnleggelsen av Kinas kommunistiske parti i 1920, men trakk seg ut av partiet etter råd fra Sun. Han beholdt sin stilling som ledende ideolog i Kuomintang og var politisk sjef ved Militærakademiet i Whampoa ved siden av Zhou Enlai.
Etter Sun Yat-sens død i 1925 endret Dai sitt navn til Chuanxian (傳賢) og tok stilnavnet Jitao. På denne tiden sluttet han seg til Vestfjellene-gruppen som var kritisk innstilt til samarbeidet mellom nasjonalistpartiet og kommunistene.
I det forente Kina rediger
Etter Chiang Kai-sheks forening av Kina i Nordekspedisjonen i 1928 ble Dai sjef for eksaminasjonsrådet (Kaoshi yuan) i den nye regjeringen i Nanjing og innehadde denne posisjon fram til 1948. I 1930-årene tapte Dai sitt interesse for politikk og viet seg mer og mer til buddhismen og studerte blant annet under den niende Panchen Lama. Dai knyttet vidtfavnende kontakter med blant andre tibetanske buddhister og forsøkte å benytte buddhismen som en forenende kraft i det politisk svake Nanjing-regimet, som blant annet gjorde krav på Tibet.
I 1937 skrev Dai teksten til Republikken Kinas flaggsang, som synges enn i dag når Kina-Taipei deltar i internasjonale sportsarrangementer.
Dai skrev også:
- Fundamentalt om Sun Yat-sens prinsipper (孫文主義之哲學基礎, The Fundamentals of the Principles of Sun Yat-sen)
- Folkets revolusjon og Kuomintang (國民革命與中國國民黨, The People's Revolution and Kuomintang)
- Fullstendig bok om Sun Yat-sen (孫中山全書, The Complete Book of Sun Yat-sen)
Død rediger
Dai tok sitt eget liv i Guangzhou med en overdose sovetabletter i februar 1949, da det framstod som åpenbart at kommunistene kom til å vinne den kinesiske borgerkrig.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Lu Yan: Re-Understanding Japan, University of Hawaii Press, 2004
- Howard L. Boorman, Howard Richard C. Howard (red.): Biographical dictionary of republican China. New York: Columbia U.P., 1967-1979
- Grey Tuttle: Tibetan Buddhists in the making of modern China [Elektronisk ressurs]. New York: Columbia University Press, 2005.