«Dagen H» (H = høyre, svensk höger etter «Högertrafikomläggningen») betegner den 3. september 1967 da Sverige innførte høyrekjøring i trafikken.

Fra omleggingen til høyretrafikk på Kungsgatan i Stockholm 3. september 1967, kalt «dagen H» (etter «Högertrafikomläggningen») i Sverige.

Historie rediger

 
Trafikkskilt som informerer om høyrekjøring når en krysser riksgrensa fra Sverige over til Norge.
 
Skilt på en av Stockholms spårvägars trolleybusser som oppfordrer folk til å stemme nei til høyreomlegging 16. oktober 1955. Selv om over 80% ville forsette med venstrekjøring, ble dette endret i 1967.
 
Trafikkskilt fra høyreomleggingen 1967.

I 1955 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning om innføring av høyrekjøring, og 82,9 % av befolkningen i Sverige stemte da imot innføringen.

Sveriges riksdag fattet likevel den 10. mai 1963 beslutningen om å innføre høyrekjøring. Startpunktet ble satt til 3. september 1967, klokka 5.00 om morgenen, og man startet forberedelsene. Det første som ble gjennomført, var trykking av rikelige mengder utførlig informasjonsmateriale som ble fordelt til alle innbyggere.

Bakgrunn rediger

Ettersom det ennå fantes veldig liten trafikk over grensene mellom nabostatene, var det nesten betydningsløst på hvilken side på veien man beveget seg. Også i den svensk-norske unionen fra 1814 hadde Norge høyrekjøring (stadfestet i vegloven av 1824), mens Sverige hadde venstrekjøring.[1] På 1900-tallet økte imidlertid mobiliteten, tallet på biler steg og samtidig opplevde man mer trafikk over grensene til nabolandene, områder hvor man hadde høyrekjøring. Også derfra reiste det folk inn i Sverige og det inntraff bilulykker, ettersom de besøkende ikke var vant til venstrekjøring.

Kjøretøyer i Sverige rediger

 
En svenskprodusert Volvo-buss med rattet på høyre side i Norge i 1963.

De svenske bilene hadde gjennomgående rattet på venstre side, likesom bilene i landene med høyretrafikk, noe som også gjaldt importerte biler fra Storbritannia. Rattet på venstre side, det vil si ut mot siden av kjørebanen, vanskeliggjorde forbikjøringer.

Bussene derimot hadde dørene på venstre og rattet på høyre side. Etter beslutningen om innføring av høyrekjøring begynte man å bygge busser med dører på begge sider slik at de kunne benyttes både ved venstre- og høyrekjøring.

Etter omleggingen ble venstrebussene gitt bort til Pakistan og Kenya.

Gjennomføring rediger

Allerede en stund før startskuddet den 3. september 1967, klokka 5.00 hadde man begynt å forberede veiene. Ny markering ble lagt på veiene og trafikkskiltene ble plassert på den andre siden, men disse var tildekket inntil Dagen H.

Den 2. september, om ettermiddagen, ble all privat trafikk forbudt. Forbudet varte til 3. september. Hver by bestemte selv tidsintervall for begynnelse og slutt på kjøreforbudet før og etter høyretrafikkomleggingen. Bilene som fikk kjøre i dette tidsrommet skulle stanse der de var klokka 04.50, så forsiktig kjøre over på høyre side av veien og der stoppe igjen. Derefter skulle man vente til klokka 05.00, da man kunne begynne høyrekjøringen innenfor midlertidig nedsatte fartsgrenser.

Trikker rediger

I mange byer betydde høyrekjøringsomleggingen slutten for sporvognstrafikken. Bare Göteborg og Norrköping beholdt trikkene sine. Stockholm fikk også tilbake noen linjer. I Malmö overlevde sporvognstrafikken til 1973.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Utgitt av Vegdirektoratet.

Eksterne lenker rediger