Dag Ramsøy Bryn
Dag Ramsøy Bryn (1909–1991) var en norsk diplomat og politiker (Ap). Han arbeidet den norske utenrikstjenesten i nesten 30 år og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
| Dag Ramsøy Bryn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mars 1909[1] Christiania | ||
| Død | 11. apr. 1991[1] (82 år) Tvedestrand | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, ambassadør | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av St. Olavs Orden (1959) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen som sønn av sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Canelius (1883–1949).
Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Han utgav skriftet Mennesketyper samme år, og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–1941 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor.
Annen verdenskrig rediger
Under andre verdenskrig forlot Bryn Norge ombord på MK «Haugen» 9. oktober 1941 og ankom Lerwick 11. februar.[2] I Storbritannia var han i den norske brigaden i Skottland og kom hjem som midlertidig kaptein.
Utenrikstjenesten rediger
Bryn var en sentral person innen utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter andre verdenskrig og var konsekvent for norsk deltakelse i NATO. Bryn var – med Haakon Lie i spissen – i en gruppe som støttet mulig utplassering av atomvåpen i Norge.
Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn.[3] Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Han ble i Beograd til 1963, og etter ytterligere to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem til Norge hvor han var inspektør for utenrikstjenesten 1965–1968. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang i 1976.
Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dag_Bryn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109829.
- ^ Dag Bryn i Norsk biografisk leksikon
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata