Wikipedia

Dag Herbjørnsrud

norsk idéhistoriker

Dag Herbjørnsrud (født 11. januar 1971) er en norsk idéhistoriker, sakprosaforfatter og intitiativager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI). I boken Globalkunnskap (2016) og fagartikkelen "Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method" (2019) har han tatt til orde for globalfilosofi, avkolonisering av akademia og argumentert for en ikke-nasjonalistisk metode for humaniora.[1] Herbjørnsrud har fra 2018 forelest internasjonalt, blant annet på University of Cambridge, og i desember 2021 innledet han den nye avkoloniseringsserien "Decolonizing Knowledge" på Howard University i USA, der han også deltok i samtale med nobelpriskandidat Ngugi wa Thiong'o.[2] Han var tidligere ansatt i Aftenposten (1995-2005) og var ansvarlig redaktør og administrerende direktør (2005–2006 og 2010–2015) i Ny Tid, samt tidligere hovedeier i Ny Tid & Orientering AS (2013–2015).[3] Etter 2015 har han vært skribent for blant andre Aeon, American Philosophical Association (APA) og Utrop.

Dag Herbjørnsrud
Født11. jan. 1971Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør, historiker, idéhistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Høgskolen i Oslo
NasjonalitetNorge

Bakgrunn og virke rediger

Herbjørnsrud har sammen med Stian Bromark utgitt sakprosabøkene Blanke løgner, skitne sannheter (Tiden 2002, Cappelen-pocket 2005), Bragepris-nominerte Frykten for Amerika (Tiden 2003, Cappelen-pocket 2005) og Norge – et lite stykke verdenshistorie (Cappelen, 2005, pocket 2008). Han frontet debatten rundt kapitlet om rasisme i Store norske leksikon etter avsløringer i Blanke løgner, skitne sannheter,[4] noe som medførte at leksikonet skiftet ut artikkelforfatter og skrev en ny rasismedefinisjon. I desember 2018 startet Herbjørnsrud en ny debatt om Store norske leksikons rasismeartikkel, med en lengre gjennomgang i en artikkel for Antirasistisk Senter.[5] Etter en omfattende debatt[6] ble den etter to uker, 20. desember, omskrevet igjen.[7][8]

Herbjørnsrud var fra juli 2005 til mars 2006 ansvarlig redaktør i ukeavisa Ny Tid,[9] og han ledet prosessen fram mot Damm-oppkjøp og omlegging til Norges første nyhetsmagasin 27. januar 2006, før Martine Aurdal tok over [10]. Etter at Magne Lerø overtok redaktørjobben etter Martine Aurdal 1. februar 2008, fortsatte Herbjørnsrud i stillingen som redaktør underlagt Lerø. Etter et eierskifte i 2010 kom Herbjørnsrud tilbake som ansvarlig redaktør. I 2013 protesterte han mot inngrep fra eierne på det redaksjonelle innholdet,[11] samtidig som han begjærte selskapet konkurs.[12] Konflikten endte med forlik,[13] før Herbjørnsrud overtok aksjene og rollen som adm. dir. i Ny Tid & Orientering AS fra november 2013.[14] Ved årsskiftet 2014/2015 utlyste han egen stilling og aksjepost[15], for så å overlate redaktøransvaret til Truls Lie fra februar 2015.[16]

Herbjørnsrud samarbeidet som Ny Tid-redaktør med skaperne av tv-serien Okkupert, der Ny Tids «redaktør Dag» ble spilt av Øystein Røger.[17] I Ny Tid var han ansvarlig for den ukentlige "Uten grenser"-spalten, der flere av verdens ledende, kvinnelige opposisjonelle fikk komme fritt til orde. Blant de eksklusive spaltistene var Anna Politkovskaya (Russland), Nawal El-Saadawi (Egypt), Martha Roque (Cuba), Parvin Ardalan (Iran), Tsering Woeser (Tibet), Elena Milashina (Russland) og Irshad Manji (Canada).

Herbjørnsrud var fast ansatt som journalist, reportasjeleder og kommentator i Aftenposten i årene 1995–2005. I 2004–2005 virket han også som utenrikspolitisk gjestekommentator for Al-Jazeeras engelske nettsider.[18] Han er tidligere kritiker i Morgenbladet (1993–1995), der han i den redaktør av informasjonsbladet ved Senter for høyere studier og frilansskribent for Information i Danmark (1993–1994), der han intervjuet Hans Magnus Enzensberger, Nadine Gordimer og Jan Kjærstad. Han har også vært medredaktør av studentidsskriftene Antropress og Zoon Politikon på Universitetet i Oslo. Herbjørnsrud er utdannet idéhistoriker (cand. philol.) ved Universitetet i Oslo på en hovedoppgave (2002) om Robert Nozicks senere filosofi[19] og utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo. Han er sønn av forfatteren Hans Herbjørnsrud og historikeren Anna Tranberg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.

Herbjørnsruds fagartikkel "Beyond decolonizing" (2019) er blitt den mest leste artikkelen i tidsskriftet Global Intellectual History noensinne, og den er blitt blant Altmetrics topp 5 prosent i "attention score" (av over 17 millioner fagartikler).[20] I 2021 ble "Beyond decolonizing" og dens utkast til globalkomparativ metode viet omtale i tidsskriftet The Review of Higher Education (Johns Hopkins University Press)[21][22]. Artikkelen ble for studieåret 2020/21 pensum for eksempel på kurset for postkoloniale studier ved Universitetet i Torino (Italia)[23], og den ble satt opp til drøfting i lesegruppen for global idéhistorie ved the European University Institute (Firenze).[24] Etter 2017 har Herbjørnsrud skrevet internasjonalt blant annet for idémagasinet Aeon og for USAs filosofiforening (the American Philosophical Association), som om den etiopiske 1600-tallsfilosofen Zera Yacob og den Ghana-fødte filosofen Anton Wilhelm Amo (f. ca 1703): Artikkelen "The African Enlightenment" ble oversatt og publisert i eksempelvis Brasils største avis, Folha de S. Paulo, i Italias ledende ukemagasin, Internazionale, og i franske Books. På engelsk har han også publisert egne artikler om kvinnelige filosofer fra det Globale Sør,[25] nye perspektiver på Slaget ved Wien og betydningen for terroren 22. juli 2011,[26] samt om ny forskning på filosofien fra henholdsvis det antikke Egypt[27] og Mesoamerika (Nahua og Maya).[28] I fagteksten "The untold history of India's vital atheist philosophy" (APA, 2020) har Herbjørnsrud en gjennomgang av den indiske, ateistiske filosofien Carvaka/Lokayata,[29] mens del II tar for seg denne sekulære tankegangens påvirkning på Europa fra slutten av 1500-tallet.[30]

I 2020 var han gjesteredaktør for tidsskriftet Cosmopolis (Brüssel) og dets temanummer om "Decolonizing the Academy".[31] I lederartikkelen kommer det fram at en av bidragsyterne er nobelpriskandidat Ngugi wa Thiong'o.[32] Herbjørnsrud har blitt invitert til å holde egne foredrag (lectures) om metode/global idéhistorie ved blant andre Cambridge University,[33] Royal Holloway (University of London),[34] Universitetet i Halle (Tyskland),[35] Howard University (USA)[36] og URGS-universitetet i Brasil.[37]

Bibliografi rediger

  • Leaving Libertarianism: Social Ties in Robert Nozick's New Philosophy, UiO, 2002[38]
  • Blanke løgner, skitne sannheter, (sammen med Stian Bromark). Tiden 2002, Cappelen Damm-pocket 2005
  • Frykten for Amerika. En europeisk historie (m/Bromark). Tiden 2003, Cappelen Damm-pocket 2005
  • Norge - et lite stykke verdenshistorie (m/Bromark, link til e-bok). Cappelen Damm 2005, Cappelen Damm-pocket 2008
  • «Western Europe, Cultural Relations with» i Global Perspectives on the United States, Berkshire, USA, 2007
  • Bidrag i Hvem er hvem? (red. Knut Olav Åmås). Aschehoug, 2008
  • Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid. Scandinavian Academic Press, 2016[39]
  • "Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method," Global Intellectual History (papir 2021, online 2019)[40]
  • Gå inn i din tid. Thomas Hylland Eriksen i samtale med Dag Herbjørnsrud. Res Publica, 2019[41]
  • "The Quest for a Global Age of Reason. Part I: Asia, Africa, the Greeks, and the Enlightenment Roots" og "The Quest for a Global Age of Reason. Part II: Cultural Appropriation and Racism in the Name of Enlightenment" (2021).[42]
  • "Kultur som mur i koronaens tid: 'Kulturelle barrierer kan ikke endres over natten'», i: Flerkulturelle scenarioer (red: Sharam Alghasi, Thomas Hylland Eriksen). Cappelen Damm Akademisk, 2023)[43]
  • "Preface", i: "The Hatata Inquiries: Two Texts of Seventeenth-Century African Philosophy from Ethiopia about Reason, the Creator, and Our Ethical Responsibilities.". De Gruyter, 2023)[44]

Priser og nominasjoner rediger

  • Nominert til Brageprisen 2003 for beste sakprosabok: Frykten for Amerika[45]
  • Gull under Årets Mediepriser 2006 for «århundrets redesign i kongeriket»: Omleggingen av Ny Tid i januar 2006.
  • MBLs opplagsrekord 2006 (med Martine Aurdal) for 117 % økning i opplag.[46]

Referanser rediger

  1. ^ Herbjørnsrud, Dag (10. mai 2019). «Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». Global Intellectual History. 0. 0: 1–27. ISSN 2380-1883. doi:10.1080/23801883.2019.1616310. Besøkt 5. juni 2019. 
  2. ^ «Decolonizing Knowledge». QUANTUM BIOLOGY LABORATORY (engelsk). Besøkt 4. august 2022. 
  3. ^ «Dag Herbjørnsrud og Ny Tid». NY TID. 13. mai 2012. Besøkt 12. mai 2021. 
  4. ^ «Skandaløst rasismeleksikon». NRK. 14.10.2002. 
  5. ^ ««Rasisme» er omdefinert i Store norske leksikon». Antirasistisk Senter (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  6. ^ Admin. «Mediedekningen: Debatten om rasismeartikkelen i Store norske leksikon – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  7. ^ «Byttet ut omstridt rasisme-artikkel - nå frontes den av nazi-drepte Benjamin». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  8. ^ «Rasismeartikkel på plass». Antirasistisk Senter (engelsk). 21. mars 2021. Besøkt 12. mai 2021. 
  9. ^ «Fra Aftenposten til Ny Tid». Journalisten. 27.05.2006. 
  10. ^ «- Ikke derfor vi kjempet for sosialismen». Dagbladet. 18.01.2006. 
  11. ^ «- Tyrkisk avisledelse sensurerte kritikk av Tyrkia». Aftenposten. 25.08.2013. 
  12. ^ «Ny Tid hangler videre». Morgenbladet. 30.08.2013. 
  13. ^ «Ny Tid unngikk konkurs». Journalisten. 26.08.2013. 
  14. ^ «Ny Tid skifter eiere». Klassekampen. 20.11.2013. 
  15. ^ Ny Tid & Orientering AS (15.11.2013). «Ansvarlig redaktør/daglig leder». Journalisten. Arkivert fra originalen 2. april 2015. 
  16. ^ «Varsler ny giv for Ny Tid». Klassekampen. 19.01.2015. 
  17. ^ «Skuespillerne i ny TV-serie ble utplassert i en redaksjon for å spille troverdige journalister». Dagbladet.no (norsk). 16. juli 2015. Besøkt 11. februar 2018. 
  18. ^ «Norsk journalist til Al Jazeera». NRK. 29.10.2004. 
  19. ^ «Den ukjente Robert Nozick». Minerva. 20. juni 2006. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. mars 2015. 
  20. ^ «Altmetric – Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». routledge.altmetric.com. Besøkt 12. mai 2021. 
  21. ^ Taylor, Z.W.; Reddick, Richard J. (2020). «The Eyes of History Are Upon You: Toward a Theory of Intellectual Reconstruction for Higher Education in a Post-Truth Era». The Review of Higher Education. 2. 44: 167–188. ISSN 1090-7009. doi:10.1353/rhe.2020.0043. Besøkt 12. mai 2021. 
  22. ^ Admin. «On the paper «Beyond decolonizing» in The Review of Higher Education: WEB Du Bois, Dewey & Herbjørnsrud – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  23. ^ Torino, Università degli Studi di. «Colonial Spaces and Post-Colonial Studies: History and Methodologies». Corso di laurea in Storia (italiensk). Besøkt 12. mai 2021. 
  24. ^ Admin. «Global Intellectual History at the European University Institute, Florence – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  25. ^ «Before the canon: the non-European women who founded philosophy – Dag Herbjørnsrud | Aeon Essays». Aeon (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  26. ^ «The Battle of Vienna was not a fight between cross and crescent – Dag Herbjørnsrud | Aeon Essays». Aeon (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  27. ^ Herbjørnsrud, Dag (17. desember 2018). «The Radical Philosophy of Egypt: Forget God and Family, Write!». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  28. ^ Herbjørnsrud, Dag (9. januar 2020). «The Mesoamerican Philosophy Renaissance». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  29. ^ Herbjørnsrud, Dag (16. juni 2020). «The untold history of India’s vital atheist philosophy». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  30. ^ Herbjørnsrud, Dag (24. juni 2020). «India’s atheist influence on Europe, China, and science». Blog of the APA (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  31. ^ «2020-3-4-en». Cosmopolis (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  32. ^ «Editorial». Cosmopolis (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 12. mai 2021. 
  33. ^ «- gloknos». From Epistemicide to Global Knowledge: Reconstructing a Decolonised Academy - gloknos (engelsk). Besøkt 12. mai 2021. 
  34. ^ «Intersectional Academy: Deconstructing the Colonial Narratives». Royal Holloway, University of London. 10. februar 2020. 
  35. ^ Admin. «Philosopher Anton Wilhelm Amo from Ghana: Conference in Halle, Germany – Senter for global og komparativ idéhistorie». Besøkt 12. mai 2021. 
  36. ^ «Decolonizing Knowledge». QUANTUM BIOLOGY LABORATORY (engelsk). Besøkt 27. september 2023. 
  37. ^ «UFRGS/ILEA - Pensamento Africano Libertário: revolucionário e heterodoxo (Dag Herbornsrud)». Besøkt 27. september 2023. 
  38. ^ Herbjørnsrud, Dag (2002). «Leaving Libertarianism: : Social Ties in Robert Nozick's New Philosophy». Besøkt 12. mai 2021. 
  39. ^ «Globalkunnskap - ISBN 9788230401927 - Scandinavian Academic Press». scandinavianacademicpress.no. Besøkt 12. mai 2021. 
  40. ^ Herbjørnsrud, Dag (10. mai 2019). «Beyond decolonizing: global intellectual history and reconstruction of a comparative method». Global Intellectual History. 0. 0: 1–27. ISSN 2380-1883. doi:10.1080/23801883.2019.1616310. Besøkt 5. juni 2019. 
  41. ^ «Gå inn i din tid – Res Publica». Besøkt 23. oktober 2019. 
  42. ^ Herbjørnsrud, Dag (2021). «The Quest for a Global Age of Reason. Part I: Asia, Africa, the Greeks, and the Enlightenment Roots». Dialogue and Universalism. 3. 31: 113–131. doi:10.5840/du202131348. Besøkt 4. august 2022. 
  43. ^ «Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? (Utdrag) by Cappelen Damm - Issuu». issuu.com (engelsk). 12. januar 2023. Besøkt 27. september 2023. 
  44. ^ Yaqob, Zara. «The Hatata Inquiries: Two Texts of Seventeenth-Century African Philosophy from Ethiopia about Reason, the Creator, and Our Ethical Responsibilities». The Hatata Inquiries (engelsk). De Gruyter. ISBN 978-3-11-078187-8. Besøkt 27. september 2023. 
  45. ^ Brageprisen 2003
  46. ^ opplagsrekord 2006

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dag_Herbjørnsrud&oldid=23855885»