D-dag
D-dag (fra engelsk D-day) er et militært uttrykk som kan spores tilbake til første verdenskrig. Det blir brukt i forbindelse med planleggingen av spesifikke, større militære operasjoner. D-dag og klokken H er starttidspunkt i planen. Planen blir utarbeidet lenge før aktuell dato blir bestemt. D-dag er således den dagen da angrepet eller den militære operasjonen settes i gang.[1]
Betydning rediger
D-en i D-dag betyr i seg selv ingenting, men er en forkortelse av det påfølgende dag, og kan således leses som Day-day, eller Dagen-dagen. I overført betydning kan dette tolkes som «dagen det skal skje», og er med andre ord en pleonasme. Da D-dag er selve dagen operasjonen finner sted, blir etterfølgende dager kalt D + 1, D + 2 osv., mens de foregående dagene blir kalt D – 1, D – 2. Selve klokkeslettet som operasjonen skal finne sted blir kalt klokken-H (engelsk: H-hour) og har samme opprinnelse som D-dag (Timen-timen). Minutter før klokken-H blir kalt H – 30 og etter H + 30 osv.
Ordet D-dag vil for alltid være knyttet til de vest-alliertes invasjon i Normandie 6. juni 1944, Operasjon Neptune (også referert til som Operasjon Overlord). Dette med rette, fordi denne operasjonen var den største og viktigste amfibie-landgang under andre verdenskrig og gjorde at begrepet ble allment kjent. Derfor er det ikke galt å omtale denne hendelsen som D-dagen. Men dette gjorde også at militære planleggere i ettertid har vegret seg for å bruke uttrykket.
Historikk rediger
Den eldste bruken av begrepet D-dag av en hær som U.S. Army Center of Military History og Oxford English Dictionary har vært i stand til å finne var under den første verdenskrig:[2] dens første registrerte bruk var i Field Order Number 9 (feltrekkefølge nummer 9), Første armé, American Expeditionary Force, datert 7. september 1918: «Den første hæren vil angripe ved H-time på D-dagen med det formål å tvinge fram evakueringen av St. Mihiel fremtredende.»[3]
D-dagen for invasjonen i Normandie av de allierte var opprinnelig satt til 5. juni 1944, men dårlig vær og tung sjø fikk den amerikanske hærens general Dwight D. Eisenhower til å utsette til 6. juni, og denne datoen har blitt populært referert til siden av kort tittel «D-dag». På grunn av konnotasjonen med invasjonen av Normandie, unngikk planleggere av senere militære operasjoner noen ganger begrepet for å forhindre forvirring. For eksempel begynte Douglas MacArthurs invasjon av Leyte på «A-Day», og invasjonen av Okinawa begynte på «L-Day». De alliertes foreslåtte invasjoner av Japan ville ha begynt på «X-Day» (på Kyushu, planlagt til november 1945) og «Y-Day» (på Honshu, planlagt til mars 1946).
I dag blir begrepet også brukt i sivile sammenhenger, da gjerne i forbindelse med et større prosjekt.
Referanser rediger
- ^ Joint Chiefs of Staff (1.mars 2017): «Department of Defense Dictionary of Military and Associated Terms» (PDF). Washington, D.C.: Joint Chiefs of Staff; s. 61. Sitat: «The unnamed day on which a particular operation commences or is to commence.»
- ^ «What does the «D» signify in D-Day, and the «H» signify in H-Hour?» Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine., U.S. Army Center of Military History. Arkivert fra originalen Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine. den 15. april 2021
- ^ «D-Day, noun: meaning and use», Oxford English Dictionary