Wikipedia

Dødningehode (sommerfugl)

sommerfuglart
(Omdirigert fra «Dødningehodesvermer»)

Dødningehode (Acherontia atropos) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den hører hjemme i Afrika og Sør-Europa, men kan foreta lange vandringer nordover og dukker fra tid til annen opp i Norge på ettersommeren og høsten. Besøkene av denne arten i Norge ser ut til å ha vært hyppigere for noen tiår siden enn i dag. Dødningehode har et karakteristisk "hodeskalle"-mønster på ryggen og har på grunn av dette vært omgitt med mye overtro. Den har en kort sugesnabel og besøker sjelden blomster, derimot tar den seg gjerne inn i bikuber for å stjele honning. Et annet særtrekk er at den kan lage en pipende lyd ved å støte luft gjennom sugesnabelen.

Dødningehode
dødningehodesvermer
Nomenklatur
Acherontia atropos
Linnaeus, 1758
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieSvermere
SlektAcherontia
Økologi
Habitat: kan dukke opp nesten overalt
Utbredelse: Sør-Europa og Afrika, flyr inn til Norge av og til
Dødningehode ('Acherontia atropos), larve, puppe og voksent insekt

Utseende rediger

En meget stor (vingespenn 102–135 mm) og kraftig svermer, den største sommerfuglen som forekommer i Norge. Kroppen er uvanlig kort og tykk til svermer å være. Hodet er stort og bredt med en kort og trinn sugesnabel. Antennene er hvite og bare ca. 1/5 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart, med en gulaktig, hodeskalle-lignende tegning i midten. Den tykke bakkroppen har en blå midtstripe, på sidene er ryggleddene gule med smal, svart bakkant. Forvingen er svartbrune, spraglete med noen lysere tegninger. Bakvingene er gule med to svarte tverrbånd.

Larven er gulgrønn, på hvert ledd med en grønn, svart og blå skråstripe.

Levevis rediger

Larven lever på potet (Solanum tuberosum), tomat og andre søtviere (Solanum spp.). Man har funnet larver og pupper i potetåkre i Norge, men puppene klarer ikke å overleve vinteren her. De voksne sommerfuglen har en ganske kort sugesnabel og kan ikke drikke nektar fra blomster. Den er likevel glad i søte væsker og har spesialisert seg på å stjele honning fra bikuber. Sommerfuglen bruker feromoner for å hindre biene i å angripe den under innbruddet, likevel skjer det forholdsvis ofte at dødningehoder blir stukket i hjel under sine innbrudd.

Kan lage lyd rediger

Den voksne sommerfuglen kan lage en pipende lyd ved å presse luft ut av sugesnabelen, en ganske uvanlig metode for insekter som vanligvis lager lyd ved å gni harde overflater mot hverandre (stridulering) eller ved å vibrere membraner (for eksempel hos sangsikader). Siden sommerfuglen ikke har lunger er det misvisende å kalle lyden for plystring, det er mer å sammenligne med raping. Funksjonen til disse lydene er ikke kjent med sikkerhet, det har blitt foreslått at de brukes til å forvirre ekkolokaliseringen til flaggermus.

Utbredelse rediger

Dødningehodesvermeren er hovedsakelig en afrikansk art. Den forekommer over det meste av Afrika, i tillegg i Sør-Europa, på Kanariøyene, på Madagaskar og Seychellene. Beslektede arter lever i Asia. Den kan vandre langt og dukker av og til opp i Norge om høsten, men den er en mindre hyppig gjest enn vindelsvermeren. Den er funnet helt nord til Finnmark.

Systematisk plassering rediger

Treliste

Referanser rediger


Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dødningehode_(sommerfugl)&oldid=23033865»