Døden tar buss
Døden tar buss (svensk Den skrattande polisen) er en kriminalroman fra 1968 av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den fjerde i serien Roman om en forbrytelse (Roman om ett brott).
| Døden tar buss | |||
|---|---|---|---|
| orig. Den skrattande polisen | |||
| Forfatter(e) | Sjöwall & Wahlöö | ||
| Språk | Svensk | ||
| Sjanger | Kriminal romaner | ||
| Utgitt | 1968 | ||
| Forlag | Norstedts Förlag, Pantheon Books | ||
| Oversetter(e) | Bodil Engen | ||
| Sider | 247 | ||
| ISBN 978-4-04-252002-3 | |||
Romanen ble oversatt til engelsk i 1970 og mottok Edgar-prisen fra Mystery Writers of America for beste roman i 1971. Den ble filmet som The Laughing Policeman i USA i 1973, med Walter Matthau i hovedrollen.
Den originale tittelen på romanen henspiller på sangen The Laughing Policeman fra 1922. Beck får platen som julepresang fra sin datter Ingrid, men synes ikke det er morsomt.
Handling rediger
Mens politiet bekjemper fredelige Vietnam-demonstranter og ransaker de fjorten år gamle jentene de arresterer, blir passasjene i en buss angrepet av en mann med et maskingevær. Åtte av de ni som er ombord i bussen blir drept. En av de døde er politimannen Åke Stenström, og en av hypotesene i etterforskningen er at massemordet var et kamuflert drap på Stenström - som i fritiden etterforsket drapet på en ung portugisisk prostituert.
For å løse saken blir mange utenforstående tilkalt: Detektiv Ullholm blir introdusert som en reaksjonær politi som har som hobby å sladre på sine kolleger; Per Månsson, som så vidt ble introdusert i en tidligere bok da Beck oppholdt seg i Malmö i forbindelse med en sak, får et ry for mannen som finner hva som helst og den sympatiske detektiven Nordin fra Sundsvall viser seg å være den mest iherdige etterforskeren.