Dêgê
Dêgê (kinesisk: 德格县; pinyin: Dégé Xiàn), eller Dergé, er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Det ligger i den tradisjonelle tibetanske region som er kjent under navnet Kham.
.png)
Befolkningen var på 62 734 innbyggere i 1999.[1]
Fylket grenser i vest til Jinsha Jiang, som er navnet på det øvre løpet til Kinas største elv Yangtze. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet.
Byen Dergé rediger
Den viktigste byen i fylket er selve Dergé, kjent for sitt trykkeri. Her ble Kanjur, en samling av tekster som attribueres direkte til Buddha, og Tanjur, en samling av kommentarer til buddhautsagn, trykket ved hjelp av treblokker på 1700-tallet. Trykkeriet i Dergé er et av de tre viktigste historiske tibetanske trykkerier i hele verden.
Det var også her at kong Gesar fra Gesersagaen ble født.
Kongedømmet Dergé rediger
Regionen rundt Dergé utgjorde det aller viktigste av de gamle kongerikene i Kham. Dette kongedømmet bevarte sin uavhengighet helt til 1865, da det forbigående ble underlagt det sentraltibetanske Lhasa, men det gjenvant sin selvstendighet sent på 1800-tallet. På 1900-tallet ble riket først behersket av krigsherren Zhao Erfengs styrker og senere integrert i Republikken Kina i 1918. Deretter ble det fragmentert av kamper mellom de lokale klaner, helt til området ble inntatt av Folkets frigjøringshær da den invaderte hele Tibet i 1950–1951 på vegne av Folkerepublikken Kina.
Det var på 1400-tallet at kong Lodro Tobten bygde klosteret Lhundrupteng (eller Derge Gonchen-klosteret). Ifølge tradisjonen foretok Thangtong Gyelpo konsekrasjonen av byggestedet i 1448, etter å ha meditert en stund i en grotte i bergveggen på motsatt elvebredd. Denne grotten er fremdeles et pilegrimsmål.
Trykkeriet rediger
Kong Tenpa Tsering utstyrte Dergé på 1600-tallet med dets berømte trykkeri, kalt Derge parkhang. De før nevnte tekster, Kanjur og Tanjur, er blant de viktigste i buddhismens kanon. Trykkeriet ble ødelagt under kulturrevolusjonen, men er delvis restituert i 1987. Det har gjenopptatt sin produksjon av buddhistiske tekster, både for et kinesisk og et utenlanhdsk publikum.
Administrative enheter rediger
Storkommunen Gengqing 更庆镇
Kommunene Dama 达马乡, Puma 普马乡, Yueba 岳巴乡, Babang 八邦乡, Gongya 龚垭乡, Baiya 白垭乡, Wangbuding 汪布顶乡, Keluodong 柯洛洞乡, Kasongdu 卡松渡乡, Enan 俄南乡, Zhuqing 竹庆乡, Ezhi 俄支乡, Manigange 马尼干戈乡, Yulong 玉隆乡, Cuo'a 错阿乡, Zhongzhake 中扎柯乡, Shangrangu 上然姑乡, Wogong 窝公乡, Wentuo 温拖乡, Niangu 年古乡, Langduo 浪多乡, Axu 阿须乡, Dagun 打滚乡, Yading 亚丁乡, Suoba 所巴乡
Samferdsel rediger
Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet.
Referanser rediger
- ^ National Population Statistics Materials by County and City – 1999 Period, i China County & City Population 1999, Harvard China Historical GIS
Litteratur om historie og trykkeri rediger
- Marc Moniez, Christian Deweirdt, Monique Masse: Le Tibet, Éditions de l'Adret, Paris, 1999 (ISBN 2-907629-46-8), s. 201-202, 481-482