Dåin

Se også hjorten Dåin.

Dåin (norrønt: Dáinn) er en av dvergene i norrøn mytologi. I Edda-diktet Gylvaginning forklares dvergenes tilblivelse med at de begynte å leve i kjøttet til urjotnen Yme, først som mark. Gudene ga dem folkevett og menneskekropp, men de bor i jorda og i berget^[1]. Gylvaginning navngir ca 60 dverger som ble skapt på denne måten.

Dåins navn er knyttet til sverdet Dåinsleiv som den mytiske kong Hogne eide og som var laget av dvergen Dåin^[2]. Sverdet ble brukt i Hognes strid mot Hedin i den eviglange Hjadningestriden og det hadde den egenskapen at det alltid drepte når det var dratt av sliren.

Dåin er også knyttet til grisen Hildisvin som tilhørte åsynjen Frøya. I diktet Hyndluljod i Den eldre Edda står det at Hildisvinet ble skapt av de to dvergene Dåin og Nabbe som var brødre^[3].

Se også rediger

Referanser rediger

^ Gylvaginning, Den yngre Edda (Snorre-Edda), Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 31
^ Skaldskaparmål, Den yngre Edda (Snorre-Edda), Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 128
^ Hyndlaljod, Den eldre Edda, Norrøne bokverk 21, Det norske samlaget, 1974, s 90

[1] Gylvaginning, Den yngre Edda (Snorre-Edda), Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 31

[2] Skaldskaparmål, Den yngre Edda (Snorre-Edda), Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 128

[3] Hyndlaljod, Den eldre Edda, Norrøne bokverk 21, Det norske samlaget, 1974, s 90

[1]

[2]

[3]