Cunobelin av britene
Cunobelin (britonsk: «hundesterk», «sterk som en hund»;[2] også kjent som Cymbeline, walisisk Kynvelyn og latin Cunebelinus) (død 42), sønn av Tasciovanus og far til Adminius, Togodumnus og Caratacus,[3] var ifølge Geoffrey av Monmouth konge over britene. Romerske kilder forteller at han var konge over catuvellaunerne, en keltisk stamme på de britiske øyer. Cunobelin styrte i årene mellom Julius Cæsars invasjoner i 55 og 54 f.Kr. og keiser Claudius' invasjon og opprettelsen av provinsen Britannia i 43 e.Kr.
| Cunobelin av britene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. århundre f.Kr. | ||
| Død | 43 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Far | Tasciovanus | ||
| Søsken | Epaticcos | ||
| Barn | Caratacus[1] Adminius Togodumnus av britene | ||
Det er gjort mange myntfunn etter Tasciovanus og Cunobelin, og begge tok etter romerne ved å anlegge byer. Tasciovanus' mynt ble preget i Verlamium som var hans hovedsete, mens sønnen Cunobelin opprettet hovedsete i Camulodunum (Colchester i Essex) på grensen til iceni'enes rike,[4] kjent fra dronning Boadiceas opprør mot romerne i år 60.
Ifølge Geoffrey var Cunobelin en mektig kriger oppvokst ved keiser Augustus' hoff. Hans menn skal ha brukt romerske våpen. Cunobelin var meget vennlig innstilt overfor romerne, og betalte tributt som tegn på respekt og ikke fordi han var nødt. Senere kan han ha gitt tapt overfor en anti-romersk fraksjon ledet av sønnene Togodumnus og Caratacus.
Mynter preget av Cunobelin er funnet så langt sør som i Kent, slik at han trolig også underla seg dette området.[5] Sønnen Adminius preget iallfall sølvmynt[6] i Durovernum/Cantiacorum (dvs. Canterbury).[7] Cunobelin hadde forvist sønnen, men det er uvisst om han ble satt opp som småkonge i Kent eller bare var en opprører som etablerte seg der.[8] Han ble fordrevet fra Cantium (dvs. Kent) av sine to brødre, åpenbart med støtte fra deres felles far, trolig fordi han sympatiserte for mye med romerne, bosatt i området nærmest gallisk område og romersk påvirkning. Han flyktet til Gallia og derfra til Germania der han fikk audiens hos keiser Caligula og prøvde å overbevise denne om at de britiske øyer var modne for romersk overtakelse. Dette viste seg å være helt feil. Romerske historikere beskriver hendelsen som en ren parodi, der Caligula bød sine soldater å plukke opp skjell fra stranden som «krigsbytte» til det romerske senat.[9] Adminius kom først tilbake til England etter keiser Claudius' invasjon i år 43. Muligvis ble han innsatt som guvernør-i-navnet over Cantium for sine tjenester, og dermed har han kanskje vært bosatt i den romerske villaen ved Eccles[10] i nærheten av Medway-elven.[11]
Omkring år 25 overvant Cunobelins bror Epaticcus atrebatenes konge Verica, som var anerkjent av romerne og trolig identisk med den edle «Berikos», omtalt av Cassius Dio i et avsnitt som tyder på at han ble slått i kamp mot Caratacus, en nevø av den falne Epaticcus. Verica som hadde sitt hovedsete i Calleva Attrebatum (dvs. Silchester), skal ha fortsatt kampen en stund og klart å gjenerobre noe av området som var tapt til catuvellaunerne, men flyktet til sist til Roma og ba om hjelp fra keiser Claudius[12] som da også sendte Aulus Plautius nordover i år 43 for å angripe Togodumnus og Caractacus. Når én stamme inntok en lederstilling, ble det enklere for romerne å vinne allierte blant de overvundne stammene.[13]
William Shakespeares tragedie Cymbelin handler om Cunobelin. En gruppe landsbyer i Buckinghamshire, Kimbles, sies å være oppkalt etter ham, men navnet Kimbles er avledet av angelsaksisk cyne («kongelig») og belle («klokke», moderne engelsk bell).[14] Stedet er gjennom tidene kjent også som Chenebella, Cunebell, Kynebele og Kunebelle,[15] og Cunobelins regjeringstid tidfestes uansett til rundt 800 år før det angelsaksiske stedsnavnet Cyne Belle først dukket opp, med 400 års romersk okkupasjon og en rekke invasjoner fra fastlands-Europa imellom.[16]
Referanser rediger
- ^ ESBE / Karatak[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cunobelin», Roman Britain
- ^ Thomas Wright: The Celt, the Roman, and the Saxon (s. 18), London 1852
- ^ The Celt, the Roman, and the Saxon (s. 19)
- ^ «Kong Cunobelin», Silbury coins
- ^ Adminius' sølvmynt
- ^ Romerske steder i Kent
- ^ «Adminius», Roman Britain
- ^ Sueton: Caligula 44-46; Dio Cassius: Romas historie 59,25
- ^ Romersk villa ved Eccles, The Princeton Encyclopedia of Classical Sites
- ^ «Adminius», Roman Britain
- ^ «Verica», Roman Britain
- ^ Den romerske erobring av England
- ^ Mawer og Stenton: The Place Names of Buckinghamshire (s. 13). Cambridge, 1925
- ^ «Great Kimble»
- ^ G. Lipscomb: The History and Antiquities of the County of Buckingham (s. 341), London, 1847
Se også rediger
| Forgjenger: Tasciovanus |
Mytisk konge av britene |
Etterfølger: Togodumnus |